Er bunnen nådd for utdanningsbistanden?

Norge fortsetter å kutte støtten til barn og unges utdanning sammenlignet med forrige statsbudsjettframlegg. Dette er uforståelig gitt tiden vi lever i, skriver samtlige norske organisasjoner.

Denne saken var først publisert i Panorama, 06.10.2023.

De siste årene har vært utfordrende for mange unge i verden. En global pandemi, økning i antall konflikter og en klimakrise ute av kontroll er bare noe av det som har påvirket verdens skolebarn og evnen til å lære.

Dette er en varslet læringskrise. Verdensbankens siste oppdatering viser at 7 av 10 tiåringer i utviklingsland ikke kan lese og forstå en enkel tekst, en økning med en tredjedel siden før pandemien.

Utdanning avgjørende for demokratiet

I tillegg ser vi at mange land beveger seg i mer autoritær retning. For å møte dette trengs investering i utdanning, både gjennom skatteseddelen i landet og gjennom bistand. En utdannet befolkning som kan stille kritiske spørsmål og delta i samfunnsdebatten, er bedre rustet til å utfordre autoritære makthavere.

Det internasjonale pengefondet påpeker også at investering i utdanning er noe av det viktigste for å bekjempe ulikhet, noe Støre-regjeringen selv har sagt den skal prioritere. Dette arbeidet bør starte i klasserommet.

En av fem norske utdanningskroner forsvunnet

Dessverre er Norges respons på disse problemene at det kuttes i utdanning på mange fronter. I statsbudsjettet for 2024 er det foreslått å kutte med ytterligere 100 millioner fra saldert budsjett for 2023, slik at utdanningsposten nå ligger på under en milliard kroner — som ifølge regjeringen «skyldes omprioriteringer til andre bistandsformål».

Det er også foreslått kutt i utviklingsforskning, noe som er særlig bekymringsfullt når vi vet at syv av bærekraftsmålene har forskning i ett eller flere av delmålene. Selv om mye av utdanning kommer fra andre poster, som for eksempel sivilt samfunn, ser vi at totalbidraget fra Norge til utdanning går ned. Faktisk utbetalte midler falt med 20 prosent fra 2021 til 2022. Regjeringen har prioritet bort utdanning, som i 2022 er på det laveste nivået siden 2015, viser tall fra Norad. I tillegg tar dette temaet en stadig lavere andel av total bistand, slik grafen under viser:

Det aller meste av finansiering til utdanning kommer fra landene selv. Internasjonal bistand er et lite, men viktig bidrag for å sikre retten til utdanning. Da er det svært bekymringsfullt at én av fem utdanningskroner har forsvunnet med denne regjeringen.

Vi ser at global utdanning nedprioriteres både finansielt, men også i annet viktig arbeid. Regjeringen jobber med ny strategi for Afrika-politikken, der det ikke ser ut til at utdanning prioriteres selv om kontinentet skal doble seg innen 2050. Begge deler er uheldig, og gjør at færre barn får retten til utdanning ivaretatt.

Men aner vi et lite håp ettersom det er en svak oppgang i det foreslåtte budsjettet for 2024 sammenlignet med revidert budsjett for 2023 vedtatt før sommeren? Vi håper regjeringen tar grep og sikrer at flere barn og unge får retten til utdanning ivaretatt.

Skrevet av:
Selma Bratberg, SAIH
Birgitte Lange, Redd Barna
Jan Egeland, Flyktninghjelpen
Kari Helene Partapouli, Plan International Norge
Maria Greenberg Bergheim, UNICEF Norge
Erik Lunde, Strømmestiftelsen
Lars Erik Svanberg, Right to Play Norge
Ingrid Vikse, Hei Verden
Birgit Philipsen, ADRA Norge
Marit Sørheim, Atlas-alliansen
Tor-Hugne Olsen, Sex og Politikk
Hjalmar Bø, DigniTobias Dahle, Operasjon Dagsverk
Mette J Walker, Skolenes Landsforbund