Akademisk boikott er ikke autoritært eller prinsippløst

Denne saken stod først på trykk i Aftenposten, 15.04.2024.

I et debattinnlegg i Aftenposten (6. april) gikk professor Hans Petter Graver hardt ut mot dem som gjennom demokratiske kanaler, jobber for akademisk boikott av Israel ved norske universiteter og høyskoler. Der fremsetter han beskyldninger om «politisk sensur» og bruker merkelapper som «autoritært» og «prinsippløst».

Graver synes det er vanskelig å vite hva de som går inn for akademisk boikott begrunner det med. Er det som reaksjon på et pågående folkemord? Israels brutale okkupasjons- og apartheidpolitikk? Eller for å uttrykke solidaritet med palestinske kolleger?

Akademisk frihet har aldri vært absolutt

Vi mener flere slike perspektiver er relevante når vekten av etiske hensyn i dette tilfellet skal avveies. Det er tross alt snakk om svært begrensede inngrep i friheten til norske akademikere.

Den akademiske friheten har aldri vært absolutt. Etiske retningslinjer for kunnskapssamarbeid, og lovpålagte føringer for forskning, legger allerede begrensninger. Det er ikke bare plikten til å fremme akademisk frihet som er lovfestet, men også at institusjoners virksomhet skal skje i tråd med anerkjente etiske prinsipper.

Denne avveiingen er en øvelse akademiske institusjoner fint kan håndtere innenfor universitetsdemokratiet.

I denne situasjonen er det palestinsk akademisk frihet som er alvorlig truet. Graver tar ikke hensyn til dette, fordi han forfekter et snevert nasjonalt perspektiv på akademisk frihet.

Det samsvarer dårlig med de etiske retningslinjene ved hans egen institusjon. Der det heter at Universitetet i Oslo ser det som sin oppgave «å støtte forskere og studenter som på grunn av konflikt eller undertrykkende politiske forhold hindres i å utøve sin akademiske frihet».

Ta i bruk demokratiske arenaer

Å avvikle israelsk samarbeid kan være en meningsfull handling i solidaritet med palestinerne – eller det moralsk rette. Det er ingen grunn å skille skarpt mellom rett, moral og politikk i universitetspolitiske spørsmål.

Det sentrale spørsmålet norske institusjoner må ta stilling til, er: Kan det være etisk forsvarlig å fortsette samarbeidet med akademiske institusjoner som aktivt bidrar til et mulig folkemord? Og som hjelper til å opprettholde et undertrykkende system? Et system FN og andre troverdige aktører karakteriserer som apartheid og ulovlig okkupasjon av Palestina.

Det virker som Graver mener at så snart en avtale er inngått av ledelsen ved en institusjon eller et fakultet, så har ikke studenter eller ansatte noe de skulle ha sagt dersom de mener avtalen var uheldig eller bør avsluttes på etisk grunnlag.

Vi vil advare mot en slik innskrenkning av universitetsdemokratiet. Vi vil oppfordre studenter og akademikere, uavhengig av hvor de står, til å ta i bruk de demokratiske arenaene.

Dette standpunktet synes vi hverken er autoritært eller prinsippløst.