Zimbabwe – er demokratiet i fremmarsj?

30. juli skal det avholdes valg i Zimbabwe. Dette er det første valget siden landets mangeårige leder Robert Mugabe ble avsatt av sitt eget parti under kuppet i november i fjor. Allerede har Zimbabwe tatt steg i riktig retning - og det er store forhåpninger til årets valg. Er vi ved et vendepunkt for Zimbabwes demokrati?

Det kommende folkestyretDa Emmerson Mnangagwa tok over som landets nye president etter kuppet mot Mugabe i november i fjor, gikk han raskt ut og lovet folket et nytt og fullstendig demokrati og økonomiske reformer. Mye peker til at Mnangagwa er i prosessen å innfri løftene. Det er satt i gang flere positive tiltak for å sikre frie og demokratiske valg. Landet har åpnet opp for utenlandske valgobservatører, og for første gang på 16 år sender EU i år observatører for å overvære valget i slutten av juli. Det har også blitt tatt i bruk et nytt biometrisk registreringssystem (BVR) for å sikre prinsippet om “one man, one vote”. Dette tiltaket vil også gjøre det lettere å unngå feil ved valgregistreringen som kan hindre folk i å stemme. Ved forrige valg i 2013 viste det seg at i flere valgkretser var det registrert langt flere velgere enn innbyggere. I tillegg ble det rapportert at mange velgere, hovedsakelig fra opposisjonen, ble hindret i å stemme som følge av feil med registreringen. Det biometriske registreringssystemet er fremdeles under utvikling, men dersom det lykkes, vil man være langt på vei mot mer frie og demokratiske valg. Denne utviklingen bygger under tanken om at valget blir fritt.

Konsensusen i sivilsamfunnet er at rommet for diskurs og kritikk av regimet er større enn det har vært tidligere.

Jeg tror diskusjonene vi kan ta er mer frie nå enn ved tidligere valg. Forskjellen ligger i at vi ved tidligere valg alltid fryktet represalier dersom vi sa noe politisk ukorrekt; denne frykten er nå borte. Det er også lettere å få politiklarering for politiske arrangementer og debatter, sier Progress Princess Sibanda, Youth Empowerment and Transformation Trust (YETT)

Dette lover godt for Zimbabwes framtid som demokrati. I tillegg sier nåværende president Emmerson Mnangagwa at de som taper valget må erkjenne valgnederlaget og heller støtte vinnerne i arbeidet med å oppnå sine valgløfter.

Eller..?Likevel er det grunn til å tvile på hvor rettferdig valget kommer til å bli. Regjeringspartiet med Mnangagwa i posisjon har lang erfaring med trusler og valgfusk, og Mnangagwa selv, kjent som “Krokodillen”, sies å være en av arkitektene bak partiets bruk av vold og fusk i forbindelse med tidligere valg i landet. Mnangagwa er altså ikke fremmed for bruken av politisk motivert vold, og anklages i tillegg for å ha vært instrumentell både i Gukurahundi-folkemordet og militærets blodige kampanje mot opposisjonelle under valget i 2008. Flere opposisjonelle hevder derimot at det kommende valget kun gjennomføres for formalitetens skyld. Årsaken til at dette ikke løftes fram i internasjonale medier kan muligens ligge i at store deler av det internasjonale samfunnet er fornøyde med kuppet og ZANU-PFs fortsatte styre, så lenge Mugabe ikke sitter med makten. Dette vil i så fall forklare det nær totale fraværet av kritikk fra det internasjonale samfunnet mot det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn et palasskupp.

Bakgrunnen til ZANU-PFs presidentkandidat er ikke den eneste kilden til bekymring for Zimbabwes demokrater - de peker også på valgkommisjonens manglende politiske uavhengighet. Zimbabwe Electoral Commission (ZEC), valgkommisjonen i landet, er en formelt uavhengig organisasjon som skal sikre frie og rettferdige valg og kontrollere at valgprosessen går riktig for seg. Hvorvidt de faktisk er selvstendige er under sterk tvil, da det er presidenten som utnevner medlemmene av valgkommisjonen. ZEC har blitt kritisert for å subbe med føttene i publiseringen av the “voters roll”; registeret over de stemmeberettigede. Rota til kritikken ligger i at valgfusk tidligere har tatt form av ulovlige stemmer avlagt i navnet til barn under 18 eller folk som har vært døde i lang tid. Opposisjonen frykter at ZECs motvilje til å publisere lista henger sammen med at de vil manipulere den - noe som tidligere valg tilsier at ikke er en grunnløs frykt.

I tillegg til mye kontrovers rundt valgregisteret, så har Zimbabwe sett en markant militarisering i forbindelse med kuppet - noe som ikke har avtatt etterhvert som valget har nærmet seg. Opposisjonelle hevder at over 5000 soldater er utplassert i landsbyer for å observere valget. I den forbindelse blir det også rapportert om at soldatene truer

lokalbefolkningen til å stemme på regjeringspartiet ZANU-PF. Utpressing er ikke regjeringspartiet fremmed - det har spilt en betydelig rolle i deres valgkampstrategier tidligere. Forskjellen i år ligger hovedsakelig i at truslene forblir trusler, og ikke per dags dato har eskalert til fysisk vold.

… Ikke bygd på en dagDet er altså mye som taler både for og imot hvor fritt valget kommer til å bli. I lys av regjeringens litt for tette forhold til valgkommisjonen, samt deres fortsatte bruk av militæret som partipisker er det høyst usannsynlig at valget 30. juli blir fritt etter objektive standarder. Likevel - å gå fra førti år med diktatur til demokrati tar tid. Som følge av kuppet er ytringsfriheten styrket betraktelig, opposisjonen har fått mer plass, og Zimbabwe har åpnet seg for verdenssamfunnet. Dette er ubestridelige steg i riktig retning. Millioner av Zimbabwere skal til stemmeurnene - mange av dem for første gang. Demokratiet er i frammarsj.