Voldelig opprør i Chile

På trykk i Universitas 2011-10-05 http://universitas.no/nyhet/56560/voldelig-oppror-i-chile

«Studentene er utrolig modne som tar viktige temaer opp til debatt i landet.» Cecilia Reyes, Latin-amerika-student i Chile.

– Politistyrkene har vært ganske brutale i det siste, og det gjør at samfunnet generelt mister litt respekt for dem. De får jo selvsagt ordre fra styresmaktene, men uansett føler jeg at de misbruker makten sin når de utøver vold og bruker unødvendig med tåregass, sier Cecilia Reyes.

Hun tar mastergrad i Latin-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), og er for tiden på utveksling ved Chiles største universitet, Universidad de Chile, i hovedstaden Santiago.

Siden mai har Chile vært åsted for et av de største studentopprørene i den vestlige verden siden 1968. Bakgrunnen for oppstanden er et utdanningssystem som i stor grad favoriserer landets rike.

Personlige eierinteresser

Reyes kom til landet i juli og har opplevd den chilenske studentoppstanden på nært hold.

– Jeg har deltatt på de viktigste demonstrasjonene og føler meg stolt av ungdommene i Chile som tør å kjempe for rettighetene sine, sier Reyes.

Gnisten som fikk det til å eksplodere i mai var et lovforslag fra daværende utdanningsminister Joaquín Lavín om å øke offentlige bevilgninger til private universiteter som opererer for profitt.

Selv har Lavín, og flere chilenske toppolitikere fra hele det politiske spekteret, personlige eierinteresser i landets utdanningssektor.

– At studentene demonstrerer synes jeg er rettferdig. Jeg føler at studentene er utrolig modne som tar viktige temaer opp til debatt i landet, sier Reyes.

Voldelige sammenstøt

Den chilenske studentbevegelsen, CONFECH, har organisert massedemonstrasjoner og boikotting av forelesninger for å nå målene sine. De krever blant annet at staten bidrar mer i utdanningssektoren og gjør utdanning gratis for studenter fra fattige familier. Lederne deres, Camila Vallejo og Giorgio Jackson, har i løpet av de siste månedene gått fra anonymitet til kjendisstatus i Chile.

President Sebastían Piñera har imidlertid valgt å sette hardt mot hardt, og det hele toppet seg i august da studentene slo seg sammen med fagbevegelsen og laget storstreik. Dramaet endte med at en at 16 år gammel gutt døde etter et sammenstøt mellom politi og demonstranter. Siden da har Camila Vallejo måttet leve under politibeskyttelse etter å ha mottatt dødstrusler.

Store klassemotsetninger

Førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO, Benedicte Bull, mener dette vil få konsekvenser for framtida.

– At dette vil føre til varige endringer i det chilenske samfunnet er vanskelig å tro på for en som har bodd der. Men dette har skapt en politisk bevisstgjøring av ungdommer, og det kan få langsiktige politiske konsekvenser, sier Bull.

Hun har selv bodd i Chile og forteller om et samfunn som er ekstremt polarisert.

– Dette skjer i en kontekst av ekstrem ulikhet. Skolepengene på en privat skole kan være 70–80 prosent av inntekten til en lærer i den offentlige skolen. Markedslogikken gjennomsyrer det chilenske utdanningssystemet, også på videregående nivå. Men den største businessen er høyere utdanning, sier hun.

Selv om landet i de seinere år har gjort betydelige fremskritt, og av mange holdes fram som et eksempel til etterfølgelse for andre land i regionen, preges Chile fortsatt av stor fattigdom.

Minstelønnen er på litt over to tusen kroner i måneden, og mange familier tvinges til å ta opp lån for å få økonomien til å gå rundt. Høyere utdanning er et gode forbeholdt dem med solide inntekter eller ekstreme talenter.

Startet med Pinochet

– Alt begynte med Pinochets reformer tidlig på 80-tallet. Han kuttet finansieringen av de offentlige universitetene, desentraliserte utdanningssystemet, splittet opp de største universitetene og åpnet opp for private investorer, sier Bull.

Bull mener at årsaken til at regjeringene som har kommet etter Pinochet ikke har endret utdanningssystemet, er at de har vært avhengig av næringslivet for å skape vekst og arbeidsplasser. Derfor har de også vært forsiktige med å endre det økonomiske systemet.

– Tror du president Piñera og hans regjering vil måtte gå på grunn av dette?

– Det er veldig lite sannsynlig at Piñera vil gå av, fordi også opposisjonen er under sterk kritikk. Jeg tror også at venstre-sentrum-koalisjonen, Concertación, vil måtte ta grep for å fornye seg, sier Bull.

Siste nytt fra Chile er at studentbevegelsen har avslått myndighetenes tilbud for å få en slutt på krisen. Studentlederne møter utdanningsministeren Felipe Bulnes på nytt i dag.

Universitas har prøvd å komme i kontakt med Camila Vallejo og Giorgio Jackson, men har ikke lykkes.

Bendik Løve