- Uten utdanning er vi så godt som døde allerede

Årets presidentvalg i Zimbabwe vil huskes først og fremst for grove overgrep, vold og tortur mot opposisjonen og deres tilhengere. Lærere landet over var spesielt utsatt. En av dem som selv har kjent regimets køller mot kroppen er læreren og fagforeningslederen Raymond Majongwe. Vi møtte ham en måned før første valgomgang i Zimbabwe i mars, to dager etter at han var kommet ut av sykehuset etter nok et brutalt møte med Mugabes lojale menn.

(image) Majongwe er generalsekretær i lærerorganisasjonen Progressive Teachers Union of Zimbabwe (PTUZ). Majongwe er generalsekretær i lærerorganisasjonen Progressive Teachers Union of Zimbabwe (PTUZ). Som fagforeningsaktivist og opposisjonell vet Majongwe altfor godt hvordan president Mugabe og hans parti behandler kritikere. I mai 2007 døde MacDonald Mangauzani, en av grunnleggerne av PTUZ, etter at han og Majongwe hadde vært utsatt for grov mishandling og tortur i fangenskap i februar. Nå har Majongwe igjen blitt utsatt for grov mishandling, denne gang inne i regjeringspartiet Zanu-PF sine hovedkvarterer. Han forteller oppgitt at dette var det verste han noen gang har vært utsatt for. I tillegg til å bli utsatt for grov vold ble han og de andre lærerne som var fanget tvunget til å danse og synge lovprisninger til regjeringspartiet og presidenten.

Dårlige kår for streikeretten
PTUZ var på intervjutidspunktet inne i sin femte streikeuke grunnet de dårlige lønningene og elendige forhold i Zimbabwes skoler. En soldat, som bare har noen måneders trening, tjener flere ganger bedre enn en utdannet lærer. Prosentandelen av elever som består avsluttende eksamen er gått ned fra 70 i 1980 til 13 i 2006. Uten faglærte lærere, med en forfallen infrastruktur og en skolebokdekning på 20 prosent sliter zimbabwiske elever mot store odds når de prøver å få seg en utdanning. Lærernes streik er et forsøk på å rette søkelyset på forfallet i utdanningssektoren, men Zimbabwes regjeringsparti slår hardt ned på alle ytringer i disse dager. Majongwe forteller om hvordan en gruppe på fem streikende lærere ble plukket opp mens de delte ut løpesedler på gaten i hovedstaden Harare for å informere om bakgrunnen for streiken. Lærerne ble fraktet til Zanu-PF sine kontorer der de fikk beskjed om at de kunne ringe Majongwe slik at han kunne komme og hente dem. Da Majongwe dukket opp ble han kastet inn på et rom der mishandlingen av de andre lærerne allerede var i gang. Den grove volden pågikk i halvannen time. PTUZ sin president fikk høre at Majongwe og de andre lærerne var på Zanu-PF sitt kontor, og dukket opp der for å se hva som skjedde. Da han presenterte seg som president i lærerorganisasjonen ble han utskjelt med følgende beskjed: - Dette landet har bare én president. Hvem er du som kommer her og påstår at du er president?!? Så ble han ført inn til de andre lærerne og utsatt for den samme mishandlingen.

Tre av lærerne besvimte til slutt som følge av voldshandlingene. På dette tidspunktet ble lærerne kjørt til politistasjonen for ”videre avhøring” før de ble kjørt til sykehuset for behandling. De måtte bli på sykehuset tre til fire dager på grunn av de alvorlige skadene de hadde fått. Majongwe selv viser fram en arm som er hoven fra fingertuppene til albuen. Neste dag leste lærerne til sin overraskelse i avisene at den offisielle versjonen var at de hadde provosert regjeringspartiet ved å henge opp plakater på partiets hovedbygning der de oppfordret til motstand mot regjeringen. I følge avisen hadde de blitt skadet da de gikk til angrep på representanter for Zanu-PF, som prøvde å stoppe dem i å henge opp plakatene.

Majongwe ler oppgitt av denne versjonen: - Hvis vi hadde gått til angrep på dem så ville vel i det minste én av dem fått et skrubbsår. Men vi havnet på sykehuset og ingen av dem har så mye som en krøllet skjorte å vise fram. Vi blir faktisk sterkere når slikt skjer. De tror de skal knuse oss, men det som skjer er at vi kommer ut av slike hendelser mye sterkere, og mer bestemte. Jeg har blitt arrestert mange ganger før. Men de som blir arrestert for første gang forteller at de blir sterkere når slike ting skjer. De finner ut at det ikke er verdens ende å bli banket opp, og de slutter å være redd for det. Dermed får de mer styrke til å stå på i kampen.

Stort frafall av medlemmer
Fagforeningen PTUZ er en av flere fagforeninger for lærere i Zimbabwe. De organiserer rundt 18 000 lærere i dag, men tallet er raskt synkende. – Bare denne siste måneden har vi mistet 1760 medlemmer, forteller Majongwe. – De er i Sør-Afrika, Namibia, Malawi… Overalt der gresset er grønnere. Majongwe forteller om lærere som tjener hundre ganger mer på å mikse sement til fotballstadion i nabolandet Sør-Afrika enn det de tjener som lærere i Zimbabwe. Fotball-VM i 2010 har skapt et stort behov for arbeidskraft i Sør-Afrika, og desperate zimbabwere stiller villig opp. Sør-Afrika har en akutt mangel på faglært arbeidskraft og en relativt stabil økonomi. Sammen med krisen i Zimbabwe fører dette til at zimbabwere krysser grensen som aldri før. De grove voldshandlingene som rammet afrikanske migranter i Sør-Afrika i mai i år gikk spesielt hardt ut over zimbabwere. Noen mener at det i dag er så mange som tre millioner zimbabwere i Sør-Afrika, mens mer realistiske tall viser til mellom 800 000 og en million. Faglærte arbeidere var de første til å forlate Zimbabwe, og lærerne er blant dem. I 2007 forlot 25 000 lærere i Zimbabwe læreryrket. I dag er det, i følge PTUZ, én lærer per seksti elever i Zimbabwe, og en økende andel av lærerne er ufaglærte.

Internasjonal solidaritet viktig
Etter at vi snakket med Majongwe i mars ble han igjen arrestert i midten av mai, med anklager om at lærerorganisasjonen oppildnet til motstand mot regjeringen. I tiden etter første valgomgang 29. mars og fram til juni 2008 har PTUZ dokumentert en lang rekke grove overgrep mot lærere over hele landet. Bare for perioden 3. til 9. mai kan de dokumentere angrep på lærere på over 250 skoler. Lærere har blitt banket opp foran elever og foreldre, tvunget til å delta i politiske møter, fått sine hus brent ned, og blitt tvunget på flukt. Education International (EI) har flere ganger fordømt volden mot lærere i Zimbabwe, både på generelt grunnlag og volden mot PTUZ-lærere spesielt. Majongwe forteller at hans medlemmer setter pris på støtten fra EI, og håper at saksgangen vil gå raskt slik at de kan bli fullverdige medlemmer. Internasjonal solidaritet er viktig for fagforeningen i Zimbabwe, som opplever at de blir spesielt angrepet fordi de er lærere. – President Mugabe er selv lærer, forteller Majongwe. – Han vet derfor hvor viktige vi lærere er. Det er vi som lærer barna våre det de trenger å vite for å skape en bedre framtid. Mugabe vet hvor viktig utdanning er. Uten utdanning er vi så godt som døde allerede. Derfor vil han stoppe lærerne.