Telenor styrker og legitimerer militærjuntaen i Myanmar

Innlegg skrevet av Kristian Stokke, Professor i samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Hvis salget ikke stanses tilrettelegger Telenor og den norske stat for alvorlige menneskerettighetsbrudd og bidrar til å styrke og legitimere militærdiktaturet i Myanmar.

Villedende svar fra Telenor

Det har gått 7 måneder siden Telenor annonserte at de ville selge sitt underselskap i Myanmar til M1 Group. I den perioden har Telenor bidratt med svært lite informasjon om salget og det som har kommet har ofte vært generelle og relativt intetsigende talepunkt.

Det foreløpig siste eksemplet er et innlegg fra lederen for Telenor i Asia, Jørgen C. Arentz Rostrup, i Dagens Næringsliv den 11. februar. Her gjentas talepunktene om hvorfor Telenor må trekke seg ut uten at det gis konkret belegg for påstandene og konklusjonen.

Telenor har gjentatte ganger uttalt at de ikke kan fortsette operasjonen i Myanmar. Dette er også hovedbudskapet til Rostrup som sier at «vi kan ikke drive under et regime som innebærer å bryte med våre verdier, internasjonal lov og menneskerettigheter.» Telenors kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus har sagt det samme flere ganger, ofte med omtrent identiske formuleringer.

At Telenor kommer til denne konklusjonen, sier mye om den politiske situasjonen i Myanmar og er beklagelig. Det er forståelig at Telenor velger å trekke seg ut, og det er selvsagt opp til selskapet å bestemme det selv. Men det er ikke dette debatten dreier seg om.

Kritikken går på hvordan Telenor avvikler sin virksomhet i Myanmar, ikke at de velger å trekke seg ut! Når kommunikasjonsavdelingen i Telenor svarer på kritikken med å gjenta at Telenor ikke kan fortsette i Myanmar så misforstår de innholdet i kritikken eller velger bevisst å dreie debatten i en retning som de anser som formålstjenlig.

En uansvarlig avvikling

Det kritikken dreier seg om er at måten Telenor Myanmar avvikles på er uansvarlig. Annonseringen av salget til M1 Group reiste velbegrunnete spørsmål om dette selskapets operasjoner i land med autoritært styresett. Disse bekymringene er blitt kraftig forsterket ved at det nå er blitt kjent at Telenor Myanmar vil bli overdratt til Investcom, en fersk konstruksjon av libanesiske M1 Group og burmesiske Shwe Byain Phyu.

Dette betyr at Telenor Myanmar vil bli solgt til et selskap der majoritetseieren har nære bånd til militæret. Selv om Telenor forsøker å skjule dette ved å si at de kun forholder seg til M1 Group, er det opplagt for alle som kjenner konteksten at Telenor Myanmar vil komme under militærjuntaens kontroll.

Det er flere problematiske sider ved dette, men det er to som er spesielt kritiske.

For det første, Telenor er i ferd med å gjennomføre et salg som betyr at militærjuntaen får nesten ubegrenset mulighet til å misbruke metadata for å forfølge Telenors mange kunder. Telenor utsetter dermed sine kunder for stor sikkerhetsrisiko.

Demokrati- og menneskerettighetsforkjempere i Myanmar og internasjonalt har uttrykt sterk misnøye med at juntaen får tilgang til personlige og sensitive opplysninger som kan brukes til undertrykking av opposisjonelle og aktivister. Dette betyr, som menneskerettighetsjurist Hanne Sophie Greve har uttalt, at Telenor kan bli ansvarlig for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten. Alvoret i dette kan ikke misforstås eller forties!

Telenor unnlater å svare på denne kritikken. Jørgen C. Arentz Rostrup gjentar den velkjente formuleringen om at «vi kan ikke utsette ansatte for fare ved at vi trekker oss ut eller ikke responderer på ordre eller lokal lov».

Ingen betviler at ledelsen i Telenor Myanmar er under sterkt press fra militærjuntaen. Men det er kritikkverdig at Telenor ikke på noe tidspunkt har bidratt med informasjon om hva truslene mot lokalt ansatte består i eller hvor alvorlige de er. Denne mangelen på åpenhet er ekstra problematisk fordi Telenor bruker dette sikkerhetshensynet som begrunnelse for et salg som altså utsetter Telenors kunder for alvorlig sikkerhetsrisiko.

For det andre, salget til M1 Group/Shwe Byain Phyu betyr at Telenor bidrar til å styrke og legitimere militærjuntaen i Myanmar. Telenor anser militærjuntaen som Myanmars regulatoriske myndighet til tross for at regimet ikke er anerkjent av noen, verken i Myanmar eller internasjonalt.

Tvert imot har det burmesiske folket kraftfullt forkastet militærjuntaen og anerkjenner kun den demokratisk valgte regjeringen National Unity Government (NUG). Likevel velger Telenor å forholde seg lojalt til militærjuntaens lover og pålegg. Men Myanmar er omtrent så langt unna en rettsstat som det er mulig å komme. The Economist Intelligence Unit rangerte nylig Myanmar som det nest minst demokratiske landet i verden. Myanmar er nå mindre demokratisk enn Nord-Korea, det er kun Afghanistan som er verre.

Når Telenor aksepterer juntaen som regulatorisk myndighet og gjennom salget gir militæret tilnærmet monopol i telekomsektoren, så bidrar de til å styrke og legitimere dette militærdiktaturet. Det gjør statseide Telenor til en motstander i det burmesiske folkets kamp for demokrati. Det er også i strid med internasjonale resolusjoner og sanksjoner, og med Utenriksdepartementets landstrategi for Myanmar.

Det eneste ansvarlige nå er å stoppe salget

Jeg har i mange år studert og engasjert meg i Myanmars politiske utvikling. Jeg har fulgt Myanmar svært tett det siste året og har nær kontakt med sentrale aktører i politikk og sivilsamfunn. Min konklusjon angående Telenorsaken er veldig klar: Telenor Myanmar kan ikke selges på den måten Telenor har lagt opp til. Det er heller ikke sannsynlig at selskapet kan selges på en ansvarlig måte i den nåværende politiske situasjonen i Myanmar.

Det mangler troverdighet når kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus 9. februar sier til Dagens Næringsliv at Telenor «etter grundig å ha vurdert alle alternativer har kommet til at et salg er den minst ufordelaktige løsningen». Dette betyr at Telenor avfeier at salget er uakseptabelt for det burmesiske folket, sivilsamfunnsorganisasjoner, den demokratisk valgte regjeringen og til og med ansatte i Telenor Myanmar. Den minst ufordelaktige løsningen nå er å trekke seg ut uten å selge!

Hvis ikke Telenor stopper salget må den norske stat som hovedeier gripe inn. Dette er det klare budskapet i et brev fra President Duwa Lashi La i National Unity Government som ble sendt til statsminister Jonas Gahr Støre den 10. februar.

Konsekvensene av salget er uakseptable for folket i Myanmar og må også være uakseptable for Norge. Å stoppe Telenorsalget er blitt den eneste ansvarlige løsningen og den må iverksettes umiddelbart!

SAIH har lansert et opprop for å stoppe salget av Telenor Myanmar. Det kan du signere her.