Sivilt samfunn kjemper for innflytelse i det Sørlige Afrika!

(image) Tom Mzumara & Choolwe Munsaka Haamujompa fra SAIHs partnerorganisasjon i Zambia, ZARAN, kjemper sammen med det sivilie samfunn om innflytelse ovenfor myndighetene i det sørlige afrika Foto: SAIH

En gruppe på rundt 60 personer fra sivilt samfunn i Zimbabwe blei nektet innreise til Zambia i forkant av møtet. Grensemyndighetene hevdet de ville skape uro og var mulige demonstranter fordi de angivelig hadde like t-skjorter. På toppmøtet møttes alle presidentene i SADC’s 14 medlemsland for å ta opp sentrale spørsmål vedrørende situasjonen i regionen. Zimbabwe var naturlig nok et av spørsmålene. Dessverre kom lite nytt ut av dette. Parallelt hadde SADC-CNGO, et rådgivende organ bestående av sivil samfunnsaktører i regionen, konferanse i Lusaka.


På SADC-CNGO konferansen presenterte Keith Muloongo fra CIVICUS, et internasjonalt nettverk for å styrke sivilt samfunn, en undersøkelse av sivilsamfunns mulighet for innflytelse på myndighetene i Sør-Afrika, Zimbabwe og Mosambik. Etter frigjøringen var det et godt samarbeid mellom myndigheter og sivilt samfunn i de fleste SADC landene. I dag, viser undersøkelsen, at sivilt samfunn må kjempe seg til et rom for å øve politisk påvirkning. Situasjonen i landene er likevel svært ulike.


I Mosambik har sivilt samfunn og myndigheter en pågående interaksjon hvor sivilt samfunn øver innflytelse. I Sør-Afrika er organisasjoner mer avhengig av personlige kontakter enn institusjonaliserte ordninger. Forholdet mellom sivilt samfunn og myndigheter er skjørt og påvirkning vanskelig. Undersøkelsen viser at myndighetene ikke følger opp samarbeidet slik som nedfelt i ulike deklarasjoner. I Zimbabwe er situasjonen for sivilt samfunn svært vanskelig. Myndighetene ønsker ikke innspill og håndhever strenge reguleringer av sivilt samfunns aktiviteter.


I Zambia har myndighetene presset på for å etablere en ny lov for sivilt samfunn som blant annet hindrer deltagelse i endringsprosesser av grunnloven. Denne loven har nå blitt trukket etter stort press fra sivilt samfunn. Den zambiske opposisjonspolitiker Hakainde Hichilema (United Party for National Development), som besøkte Norge for tre uker siden, karakteriserte forholdet mellom myndigheter og sivilt samfunn som dårlig. Et eksempel er prosessen som pågår for å endre grunnloven. Et organ bestående av sivilt samfunn og myndigheter er satt sammen for å jobbe med innholdet men organet er dominert av myndighetene. Sivilt samfunn har nå trukket seg fra prosessen på grunn av den skjeve maktfordelingen og liten mulighet til innflytelse.


CIVICUS undersøkelsen legger vekt på at sivilt samfunn må styrke nettverkssamarbeidet seg i mellom for å stå sterkere i samfunnet. I tillegg må de være sensitive for endringer i forholdet mellom myndigheter og sivilt samfunn for å hindre hemmende og ”dødelige” endringer i lovverk og praksis.

SADC-CNGO konferansen blei avsluttet med en oppfordring til alle SADC presidentene om øyeblikkelig å institusjonalisere sivilt samfunns deltagelse i beslutningsprosesser, slik det også er nedfelt i SADC avtalen artikkel 23.