Siste sjanse

Den internasjonalt anerkjente urfolksaktivisten og kvinneforkjemperen Myrna Cunningham fra Atlanterhavskysten i Nicaragua, sier i et intervju med la Notiteca Indígena Digital at det er nødvendig med bred støtte og konstant oppfølging og lobbying for at urfolksdeklarasjonen skal bli godkjent i FNs generalforsamling. Det mest kontroversielle innholdet i deklarasjonen handler om å stadfeste urfolks kollektive rettigheter, selvbestemmelse og territoriale rettigheter. Cunningham er tydelig på at dette er fundamentale rettigheter som urfolk har konsolidert gjennom 20 års arbeid på tvers av landegrenser. I fjor ble deklarasjonen godkjent i menneskerettighetskommisjonen i Geneve Hun mener det kan ses på som en form for urfolksgrunnlov og at det symbolsk sett er mye mer enn en deklarasjon. På tross av at stater ikke vil være forpliktet til å følge opp innholdet dersom deklarasjonen vedtas og ratifiseres, vil det være et svært viktig verktøy i urfolks videre kamp for sine rettigheter. Foreløpig er det viktigste internasjonale rammeverk knyttet til urfolk nedfelt i ILOs konvensjon 169 som ikke er ratifisert av mer enn 14 land.Cunningham peker på de store forventingene som nå knyttes til nye demokratiske prosesser i Latin-Amerika som vil kunne bidra til å styrke urfolks rettigheter gjennom at urfolk selv har tatt makten. Hun nevner spesielt mulighetene som er knyttet til utarbeidelse av Bolivias grunnlov som vil kunne eksemplifisere en implementering av innholdet i urfolksdeklarasjonen som forhåpentligvis blir vedtatt i inneværende år. Kilde: Fondo Indígena