Samfunnsansvar forutsetter handling

Publisert 18.03.10, Rune Bugten, Sekretær i SAIH Trondheim

Statens pensjonsfond utland (SPU) var for knappe fire måneder siden gjenstand for debatt og kritikk i både innenlandske og utenlandske medier, for å investere i selskaper som driver virksomhet på tvers av deres etiske retningslinjer. Senest ble kritikken servert i Dagsavisen 1 mars 2010. Likevel er IAESTE-leder Synnøve Flesland og rektor Torbjørn Digernes ved NTNU, av den oppfatning at det er legitimt å blindt følge SPU sine retningslinjer.

Statens pensjonsfond utland er ikke det eneste fondet med etiske retningslinjer.Kommunal Landpensjonskasse(KLP) er et eksempel på et fond som ekskluderte selskapet Icitec Pivot, på grunnlag av at det importerte fosfatstein fra Vest-Sahara. Bakgrunnen for dette var bestemmelser i den internasjonale domstolen (ICJ) som sa at Marokko ikke hadde noen rettmessig krav på Vest-Sahara, og dermed ikke deres ressurser. Samtidig vektlegger KLP uttalelsene fra FNs visegeneralsekretær for rettslige spørsmål, som påpekte at utvinning av natturressurser fra okkuperte områder er ulovlig. Fugro, i likhet med Icitec Pivot, bedriver virksomhet i Vest-Sahara på vegne av marokkanske myndigheter. Sakene er nærmest identiske. Er det slik at Tor Digernes og Synnøve Fleisland er uenig i prinsippene som ICJ og FN legger til grunn?

NTNU og IAESTEs avgjørelse blir ikke mindre flau i lys av studentenes fredspris. Prisen gikk til Rabab Amidane for sitt arbeid med å synliggjøre menneskerettighetsbrudd begått av den marokkanske regjeringen mot studenter og det saharawiske folket. Det er også påfallende at IAESTE ignorerte lærdommen fra protestene i Oslo og ville tilby det samme opplegget ved NTNU. Hvis det er slik som Fleisland skriver i Under Dusken, at IAESTE tar etikk på alvor, ville troverdigheten vært større om man handlet på sine ord enn om man skrev dem i form av et leserinnlegg.

Er premissene for forvaltningen av de etiske retningslinjene like for NTNU, IAESTE og SPU? Graver-utvalget, som arbeidet med de etiske retningslinjene for SPU, identifiserte en todeling av forpliktelsene tilknyttet forvaltningen av de etiske retningslinjene. Den første forpliktelsen dreier seg om å sikre høyest mulig avkastning for fremtidige generasjoner, gjennom å påføre seg en moderat risiko og utøve eierskap. Den andre forpliktelsen er tilknyttet de grunnleggende menneskerettighetene til berørte parter av selskapenes virksomhet. Utøvelsen av disse forpliktelsene skal skje gjennom både eierskapsutøvelse, og ekskludering fra fondets investeringsunivers.

Verken NTNU eller IAESTE har eierandeler i de selskapene som kommer til arrangementer som Næringslivsdagene. Da er det rimelig å hevde at de mangler et elementært verktøy for å ivareta sitt samfunnsansvar etter SPUs prinsipper. Her har IAESTE og NTNU feilet fundamentalt. De forankrer sin beslutning i et fond som opererer etter andre retningslinjer enn hva som ville være naturlig for dem.

Det eneste virkelige alternativet ville vært å ekskludere Fugro fra deltakelse på Næringslivsdagene. I stedet valgte NTNU og IAESTE en taktikk som tok sikte på å tåkelegge sitt eget ansvar gjennom å skyve det over på SPU. Et fond som selv har blitt kritisert, og som har helt andre prioriteringer og virkemidler enn hva både IAESTE og NTNU råder over.

For at bedrifter skal ivareta sitt samfunnsansvar er det viktig at samfunnet rundt fungerer som disiplinerende mekanismer. Ved å nekte selskaper som Fugro adgang til arrangementer som Næringslivsdagene, gir man kraftige signaler til selskapet og andre om at virksomheter i etiske gråsoner er uønsket. Den oppgaven ble for stor for både NTNU og IAESTE i denne omgang.

Kanskje er løsningen en samarbeidsmodell, hvor man lokalt setter sammen en gruppe som skal diskutere og forvalte NTNUs etiske retningslinjer. NTNU har et hav av tilgjengelig kompetanse fra ansatte, velferdstinget, studentpolitikere og frivillige organisasjoner med ekspertise på alt fra miljø til menneskerettigheter. Det er uforståelig å ikke benytte seg av denne kompetansen. Jeg oppfordrer dermed Tor Digernes til å være imøtekommende til forslaget, som har blitt sendt fra SAIH til hans kontor.

Dette også et kraftig varsko til Statens pensjonsfond utland. Deres etiske retningslinjer og håndhevelse av disse får presedens langt utenfor deres egen portefølje. Andre organisasjoner og institusjoner forholder seg tydeligvis blindt til deres forvaltning av etikken.

Rune Bugten

Sekretær

SAIH Trondheim