​Samefolkets dag: Heltene som gikk foran

Min oldemor ante nok lite om at hun den 6. februar for snart 100 år siden var med på starten av en viktig rettighetskamp, som etter hvert skulle stille samene og andre urfolks status i et helt nytt lys.

Den 6. februar i 1917 ble det første landsmøtet for samer holdt i Trondheim. Omlag hundre samer fra Norge og Sverige møttes for første gang i historien på tvers av landegrensene for å diskutere felles interesser og problemstillinger. Sørsamiske Elsa Laula Renberg var en av de mest sentrale skikkelsene i organiseringen av møtet. En stor del av dem var kvinner, deriblant min egen oldemor, Sara.

Elsa Laula og Sara representerte en gruppe med sterke samiske kvinner som stod i bresjen for det samiske språket og kulturens overlevelse. Landsmøtet i Trondheim var en viktig historisk hendelse, og er derfor bakgrunnen for at vi i dag feirer 6. februar som samefolkets dag.

​Urfolk i fokus

Samefolkets dag, også kjent som samenes nasjonaldag, er også en dag for å sette fokus på verdens urfolk. Samer har i likhet med andre urfolk rundt omkring i verden opplevd en historie preget kolonisering, undertrykkelse og marginalisering. Samtidig har vi i Norge kommet lengre enn mange andre steder når det gjelder å respektere urfolks rettigheter. Den samiske rettighetskampen som for alvor skjøt fart på slutten av 70-tallet virket også sterkt inn på den internasjonale arenaen.

Samiske organisasjoner og aktører var ledende i arbeidet for blant annet utviklingen av ILO-konvensjonen 169 og FNs Erklæring for urfolks rettigheter, de viktigste internasjonale rammeverkene som omhandler urfolk. For det samiske folk har solidaritet med verdens urfolk alltid vært en selvfølge.

I Latin-Amerika samarbeider SAIH med urfolk- og afroetterkommer-organisasjoner i Bolivia, Colombia og Nicaragua, i hovedsak med fokus på ungdom og utdanning. Dette fordi urfolk og afroetterkommere ofte er de mest marginaliserte i befolkningen, og som sjelden har tilgang på utdanning som er tilpasset eget språk og kultur.

SAIH er en av få aktører i Norge som arbeider direkte med urfolk og afroetterkommere om høyere utdanning. Kunnskapssystemer som er særegne for urfolk og afroetterkommere blir sjelden godt nok ivaretatt, respektert og integrert i nasjonale utdanningssystemer.

Les mer om temaet her!

​Utdanning med respekt for språk og kultur

I 1917 var Norge midt inne i en fornorskingsprosess der samisk språk og kultur skulle byttes ut med det norske. Elsa Laula, min oldemor Sara og de andre som deltok på møtet i Trondheim, var kampen for språket derfor en kjernesak. Det var i mange sammenhenger forbudt å snakke samisk, og man måtte kunne norsk for å eie jord og bygge hus. Mange mistet morsmålet og sin egen identitet som en følge av den offentlige politikken som varte helt fram til 1960-tallet.

Selv har jeg måttet lære språket på skolen, da min foreldregenerasjon vokste opp i en tid da det samiske fortsatt var assosiert med skam og mindreverd. Bare om lag 500 personer snakker sørsamisk, språket som skulle ha vært mitt morsmål.

Flere samiske språk er som mange andre urfolksspråk definert som utrydningstruet. SAIH samarbeider om utdanningsprosjekter med ulike organisasjoner i Nicaragua, Bolivia og Colombia. Der står tospråklighet og interkulturelle spørsmål i sentrum. Organisasjonene jobber for at unge urfolk og afroetterkommere skal få tilgang til utdanning som tar hensyn til mangfoldet av språk og kultur. Les mer her!

​Kampen for territoriet

En annen viktig sak for verdens urfolk er retten til selvbestemmelse over egne landområder og naturressurser. Språk, kultur og tradisjoner er nært knyttet til de områdene de historisk har oppholdt seg på. Samtidig øker presset fra internasjonale selskaper på jakt etter edle metaller, mineraler, olje- og gass, tømmer og jordbruksprodukter som urfolks territorier ofte er rike på.

I desember var jeg i Guatemala for å ledsage NRK Sápmi på en reportasjereise som hadde urfolk og konflikt rundt utvinningsindustrien som fokus. Der besøkte vi blant annet gullgruva Marlin som eies av det canadiske gruveselskapet Goldcorp. Lokalbefolkningen vitnet om at gruva har forårsaket alvorlig miljøskade og grove menneskerettighetsbrudd. Det konkluderte også rapporten "Ta først, spørre etterpå", som SAIH ga ut i forbindelse med fjorårets kampanje som tok for seg norske investeringer i Latin-Amerika og konsekvenser for urfolk- og afroetterkommeres rettigheter.

Les også: Gruvestriden i Guatemala

Under landsmøtet i Trondheim i 1917 ble reindriftas fremtid diskutert, og vi husker at det var i kjølevannet av kampen mot utbyggingen av Altavassdraget på slutten av 70-tallet som gjorde at den samiske rettighetskampen på alvor skjøt fart i Norge. Konflikt rundt gruvedrift, vindkraftutbygging og annen infrastruktur på reinens beiteområder vitner om at kampen om retten til land og vann fortsatt er høyst aktuell i dag. Både i Sápmi, Guatemala og i mange andre land i verden opplever altså urfolk et økt press på sine landområder. I møte med sterke nasjonale og internasjonale økonomiske interesser, utfordres konsultasjonsretten og retten til selvbestemmelse over ressursene.

​Heltenes dag

Jeg er sikker på at Elsa Laula, min oldemor Sara og de andre som deltok på møtet i Trondheim i 1917 ville talt høyt ut om den uretten som fortsatt møter verdens urfolk i dag.

Fredag 6. februar heiser vi flagget for de heltene som gikk foran og banet vei for et rettighetsarbeid som har styrket samenes stilling i Norge og i Norden. Og ikke minst, vi heiser flagget for de som i dag kjemper for at samenes, og andre urfolks rettigheter anerkjennes og respekteres slik de har krav på.

Her i SAIH heiser vi flagget og gratulerer det samiske folk med dagen! Lahkoe biejjine!