Nyhet
SAIHs politiske tema for 1998/1999: HIV/AIDS og menneskerettigheter
For en gangs skyld skal vi ikke begynne med ufattelige tall og statistikker over hvor mange som er rammet og hvor de bor. Vi skal ikke prøve å fange oppmerksomheten din med å presentere statistikk som er enda verre enn det du har sett før. Statistikk er nemlig bare tall. Hiv og aids rammer i aller største grad mennesker.
I alle land er hivpositive en stigmatisert og diskriminert gruppe. I mange land risikerer mennesker som er hivpositive, eller antas å være det, å bli fratatt jobb, studieplass, hjem og i verste fall livet. Mennesker blir tvangstestet av arbeidsgiver, myndigheter eller familie, uten informasjon eller nødvendig oppfølging dersom testen viser seg å være positiv. Jevnlige brudd på taushetsplikten, samt manglende oppfølging og behandlingsalternativer for hivpositive, er mer regelen enn unntaket i mange land. I slutten av desember 1998 ble Gugu Dlamini i KwaZulu-Natal, Sør-Afrika, brutalt steinet og slått til døde av sine naboer. Årsaken var at hun hadde brakt skam over nabolaget da hun stod åpent fram som hivpositiv på Verdens Aidsdag. Den 36 år gamle ettbarnsmoren ble et offer for fordommer, uvitenhet og redsel. Gugu Dlamini var aktivist i NAPWA- National Association of People Living With HIV and AIDS-, en frivillig organisasjon som studenter i Norge støtter gjennom SAIH. Forhåpentligvis vil innsatsen til NAPWA og lignende organisasjoner være med på å hindre at flere mennesker lider samme skjebne som Gugu.
(image)
SAIH ønsket gjennom sin kampanje om Hiv/aids og menneskerettigheter å rette søkelyset på de jevnlige brudd på menneskerettighetene som skjer i kjølvannet av hiv-epidemien, og viktigheten av å sikre rettighetene til mennesker som lever med hiv og aids.