Rystet over studentdrap i Colombia

(image) Diego Marin. Foto: Sveinung Holien - De tre drapene i mars er ytterligere tegn på at president Alvaro Uribe driver statssterrorisme for å undertrykke studenter. Det er humanitær krise på universitetene i Colombia, sier Diego Marin til Oslostudenten.

Han er tidligere leder av den colombianske studentorganisasjonen ACEU (Asociacíon Colombiana de Estudiantes Universitarios).

I 2005 tok Marin imot studentenes fredspris på vegne av ACEU. For et halvt år siden søkte den 26-årige jusstudenten politisk asyl i Norge etter å at han hadde mottatt mange drapstrusler.

Studenter som terroristerIfølge Marin er Colombias regjering anti-demokratisk.

President Alvaro Uribes regjering ble først valgt i 2002. I 2005 fikk Uribe endret grunnloven, slik at et presidentskap kunne vare i lenger enn fire år. Dermed kunne han bli gjenvalgt i 2006.

Regjeringen likestiller studentorganisasjoner med terroristgrupper.

- Regjeringen sier at de allerede har løst alle problemene i Colombia. Derfor er opposisjon det samme som terrorisme. Studentene representerer den mest aktive motstanden mot regjeringen, sier Marin.

Ulovlig studentpolitikkLoven i Colombia gir ingen mulighet for studentpolitikk på linje med det vi har i Norge. Studentparlament og studentorganisasjoner er ikke tillatt. Offisielt er ACEU registrert som en NGO, eller ikke-statlig organisasjon. I praksis er de en studentorganisasjon.

Studentene er representert i universitetets styre, men ifølge Marin dreier det seg ikke om demokrati i reell forstand:

- Vi kan stemme på studentrepresentanter, men det er uansett regjeringens utdanningsminister som sitter øverst, også i universitetenes styrer.

Universitetene er med andre ord ikke selvstendige organisasjoner som kan være uenige med regjeringen.

- Vi kjemper for retten til å organisere oss, sier Marin.

Norge har et ansvarI november signerte Norge og EFTA en frihandelsavtale med Colombia. 20. mars ble det kjent at Norge utsetter ratifisering av avtalen. Det synes Marin er positivt.

- Norge og Sverige regnes som forsvarere av menneskerettighetene. Hvis regjeringen i Colombia kan vise til at slike land anerkjenner dem, får de for sterke kort å spille med, sier Marin.

Han mener colombianere vil tolke avtalen som en norsk anerkjennelse av Uribe-regjeringens undertrykkingspolitikk. Han understreker at ACEU ikke har noe standpunkt for eller mot frihandel. Det er imidlertid nødvendig at Norge får et helhetlig bilde av Colombia før de ratifiserer en frihandelsavtale.

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har også jobbet for å få avtalen utsatt.

- Vi er ikke imot en frihandelsavtale, men det passer ikke med en avtale nå. Det har vært for dårlig arbeid før avtalen, sier Sigrun Espe, leder av SAIH.

Nå skal regjeringen se nærmere på menneskerettslige hensyn før de eventuelt ratifiserer avtalen til høsten.

Studentene kjemper for mangeSAIH vil at en studentrepresentant skal bli med en norsk delegasjon til Colombia for å undersøke menneskerettighetsforholdene der.

- Frihandelsavtalen fokuserer på fagforeningenes rettigheter, men det er ofte studentene som demonstrerer på vegne av arbeiderne, sier Espe.

Etter reformer i lovene har arbeiderne ikke lenger full rett til å streike. Marin forklarer at studentene derfor tar seg av mye av motstanden som arbeiderne stod for tidligere:

- Studentene kjemper for offentlig høyere utdannelse, men også for økonomiske og sosiale rettigheter for hele landet.

Flere hundre trusler6. mars hvert år holder sosiale bevegelser demonstrasjoner i Colombia. I år ble demonstrasjonene etterfulgt av en trussel mot tretti studenter ved universitetet i Antioquia: De måtte forlate universitetet og byen innen en uke.

Truslene var signert den paramilitære gruppa ”el Bloque Antioqueño de las Autodefensas”.

Til sammen har flere hundre studenter ved Colombias universiteter mottatt drapstrusler fra forskjellige paramilitære grupper i år.

Med støtte fra SAIH har ACEU utarbeidet rapporter om menneskerettighetsbrudd mot Colombias studenter. SAIH har dessuten oversatt deler av rapportene til engelsk.

Ingen bevis mot myndigheteneACEU mener myndighetene står bak mange av overgrepene fra paramilitære grupper.

- Det er myndighetene som står bak. Men vi har ingen bevis, unntatt at regjeringen ikke griper inn når vi ber om hjelp, sier Marin.

2009 er valgår i Colombia. Det gjør Marin spesielt bekymret:

- Dette blir et år med store demonstrasjoner, og da blir det også et år med flere trusler. Vi venter på en massakre.

I mars har tre studenter blitt drept i Colombia på fire dager:

Mandag 9. mars: Éder Enrique Sierra, pedagogikkstudent ved universitetet i Guajira, blir skutt to ganger i hodet av to menn på motorsykkel. Han dør av skadene.

Éder var en av grunnleggerne av ACEU (Asociacíon Colombiana de Estudiantes Universitarios), Colombias studentorganisasjon. Han var 38 år. Som de fleste i Colombia, begynte han å studere i 16-årsalderen. Siden måtte han avbryte studiene flere ganger fordi han ble truet på livet.

Onsdag 11. mars: Antonio José Petro Ortega, 22 år og veterinærstudent ved universitetet i Córdoba, blir skutt og drept, også av to menn på motorsykkel.

Antonio José var en lokal leder i sin kommune, Cereté. Det var her han ble drept.

Diego Marin, tidligere leder i ACEU, beskriver Universitetet i Córdoba som det verste eksempelet på menneskerettighetsbrudd av alle universitetene i Colombia. Ifølge Marin er universitetets rektor i fengsel på grunn av brudd på menneskerettighetene.

- Córdoba var senter for en paramilitær gruppe. Regjeringen hevder denne gruppen ikke eksisterer, sier Marin.

Torsdag 12. mars: José Andrés Isaza Velásquez, 28 år, blir drept. Det skjer i kantinen på universitetet i Antioquia.

José Andrés var ikke offisielt student på universitetet, men han fulgte jus-forelesninger. Dessuten var han med på å koordinere studentorganisasjonen ved universitetet.

- Studentbevegelsen i Antioquia mistet mange på slutten av nittitallet da mange studenter ble drept. Studentene satte opp et slags uformelt “studentkontor”. De var ikke direkte politiske, men i praksis var de likevel en studentorganisasjon, forteller Marin.

José Andrés var aktiv i utkantstrøkene av byen, og han holdt kontakt med universitetet og studentkontoret.

Han hadde ikke råd til å betale skolepenger og være offisielt student. Likevel stod han på listen over tretti studenter som mottok trusler fra den paramilitære gruppen Bloque Antioqueño de las Autodefensas.

- Han bodde i byen presidenten er fra. Der har paramilitære grupper mer kontroll, sier Marin.

Mer:Les hele avisen her Les rapporten som kartlegger 592 tilfeller av overgrep mot colombianske studenter i perioden 2002 til 2006. "Human rights violations against university students in Colombia 2002-2006" utgitt som et samarbeid mellom SAIH og den Colombianske studentorganisasjonen ACEU