«Problemet er at me går inn på universitetet som urfolk og kjem ut att som kvite».

(image) Her frå opplæring i Titcachi tilknytta SAIHs partner INSCSS-Escoma. INSCSS-Escoma gjer grunnutdanning og vidareutdanning i tospråkleg interkulturell utdanning (EIB) til lærerar i Escoma-regionen nord i Bolivia I Bolivia er spørsmålet om urfolk sin tilgang til og innhaldet i høgare utdanning sentral for å skapa eit interkulturelt og likeverdig land. Korleis skal ein sikra at urfolksungdom frå landsbygda får tilgang til høgare utdanning? Er innhaldet i undervisninga relevant og nyttig for dei ulike urfolksgruppene? Styrkjer universiteta urfolk sin eigen identitet, eller mister dei tilhøyre? Er eigne urfolksuniversitet den beste løysinga, eller skal ein satsa på revidering av heile universitetssystemet? Dette er spørsmål som SAIH sine partnarar aktivt diskuterer og arbeider med.

Camilla Johnsen har skrive masteroppgåve i antropologi (UiO) om urfolksstudentar ved de offentlege universitetet i Cochabamba. Ho koordinerte feltarbeidet sitt og fekk fagleg støtte av SAIH sin partnar Funproeib Andes. Du kan lesa Camilla sitt eige samandrag under, og heile oppgåva finn du her.

Sammendrag

Bolivia er et av landene med størst andel urbefolkning i Latin-Amerika. Et mangfold av etniske, kulturelle og språklige forskjeller karakteriserer landet, som innehar store kontraster både sosialt og geografisk. Til tross for et stort flertall i det bolivianske samfunnet, opplever medlemmer av de ulike urfolksgruppene diskriminering og stigmatisering basert på deres bakgrunn fra landsbygda (gente del campo). Denne oppgaven handler om hverdagen til studenter med urbefolkningsbakgrunn i Cochabamba, og beskriver deres møte med byen, og ikke minst, med menneskene der. Jeg har valgt å fokusere på de ungdommene som har quechua som morsmål, og som har flyttet til Cochabamba by i et forsøk på å kunne skape en bedre tilværelse for seg selv og familien gjennom å ta høyere utdanning. Årsaken til denne vinklingen er at Bolivia gjennomgår store politiske og økonomiske endringer, som et resultat av at de for første gang har en president som selv er en del av urbefolkningen. Dette har ført til et økt fokus på de ulike urfolksgruppene i landet, og resultert i en større sosial, og kollektiv, bevissthet omkring urfolkenes rettigheter. Et perspektiv ved denne bevisstgjøringen er høyere utdanning. Tidligere var universitetene i stor grad forbeholdt elitene i landet, mens det i dag er oppnåelig for mange landsbyboere. Gjennom en stipendordning får flere ungdommer fra landsbygda muligheten til å oppnå målet sitt: å ta høyere utdanning slik at de kan få en god jobb, og forsørge seg selv og familien.

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven er å se på hvordan ulike former for sosial differensiering påvirker hverdagen til urfolkstudenter i Cochabamba. Jeg har diskutert i hvilken grad bakgrunnen deres, med små landsbysamfunn, slektskap og resiprositetsforhold, har påvirket deres måte å leve på i byen. Gjennom oppveksten på landsbygda har de blitt inkorporert i sosiale nettverk, som består, til tross for at de flytter til byen. Disse nettverkene bidrar til å opprettholde de tette båndene til familie og slektninger i landsbyen, samtidig som de er i stand til hjelpe ungdommene med ulike gjøremål, som for eksempel å finne et sted å bo i byen.

I denne avhandlingen har jeg forsøkt å la studentenes egne erfaringer komme til uttrykk gjennom mine empiriske beskrivelser av situasjoner og hendelser som møter dem i deres hverdag i Cochabamba. Hvilken oppfatning ungdommene har av seg selv og hvordan de blir oppfattet av andre er dermed to sentrale aspekter ved denne oppgaven. Disse perspektivene kan relateres til hierarki diskurser som ut fra en historisk kontekst har vært en innvirkende faktor for forholdet mellom urbefolkning, og mestiser og hvite.

(image)