Nyhet
La juventud presente -ungdommen tilstede
Den drastiske økningen i studentavgiftene ved UCA er, i likhet med privatiseringen av stadig flere offentlige tjenester, del av en omfattende liberaliseringspolitikk iverksatt på 90-tallet under trukturtilpasningsprogrammene til IMF og Verdensbanken. I et land hvor 83,4% av befolkningen lever i fattigdom, hvor gapet mellom fattige og rike øker, og hvor et svekket utdanningstilbud har ført til at analfabetismen finner vei til stadig bredere lag av befolkningen, representerer universitetet en fjern drøm for de fleste. Til tross for en økning i universitetsplasser de siste årene, viser offentlig statistikk at knapt 10% av ungdommen mellom 18 og 30 år har en eller annen form for høyere utdannelse. Når studentene ved UCA går til streik med et budskap om reduserte avgifter og økt representasjon i beslutningsstakende organer, er det endelige målet at "universitetet ikke bare skal være tilgjengelig for en elite, men for hele befolkningen" uttaler Adolfo Taleno Mejía, student i sosiologi og koordinator av studentaksjonen.
Natt til tirsdag 20.november gjør studentene seg klare. Universitetet er mørklagt, kun noen sovende nattevakter gir lyd fra seg. Søvnen blir brått avbrutt når et titalls studenter inntar vaktpostene og tar kontrollen over de tre inngangsportene til universitetet. Uten konfrontasjon. Ved morgengry er UCA under studentenes myndighet. En måneds planlegging har gitt resultater. Så langt.
"Utdannelse uten utelukkelse", "En minoritet kan ikke bestemme for en majoritet", "UCA dreper utdannelsen", er slagordene som møter univiversitetsledelsen og foreleserstaben når de på vei til jobb blir nektet adgang på ubestemt tid. Studentenes krav blir derimot raskt avslått av viserektoren ved UCA, Mayra Pérez, som forklarer; " I og med at høyere utdannelse er veldig kostbart, må universitetene finne alternative inntektskilder. Salg av tjenester og forskningsprosjekter har tillatt oss å fortsette universitetsreformene igangsatt i 1991". Med trussel om å utsette det nåværende semesteret til neste år til tross for at det bare er 20 dager igjen til semesterslutt, har universitetsledelsen skapt uro blant studentene. "Det betyr at vi må ta hele semesteret om igjen, noe som både er dyrt og utrolig kjedelig. Imidlertid tror jeg at det bare er en taktikk fra UCAs side for å skape splittelse i studentbevegelsen. Flere studenter vil vende seg imot streiken hvis sanksjonene blir for alvorlige", uttrykker Mosir Orquidea som derimot ikke viser tegn til svekket moral, med sine 28 timer uten søvn etter siste natts streikevakt.
Studentaksjonen ved UCA er blitt betraktet som en fortsettelse av 6%-aksjonen, den mest markante ungdomsmanifestasjonen på 1990-tallet i Nicaragua, hvor studentene krevde at regjeringen måtte overholde loven som sier at 6% av statsbudsjettet skal gå til høyere utdanning. Protestene medførte voldsomme sammenstøt med politiet, hvor to studenter ble drept og flere skadet.
Man venter derimot ikke et liknende scenario ved denne aksjonen, ettersom motparten i konflikten er UCA-ledelsen snarere enn regjeringen. "Vi bryter ikke loven, og skader ingen eiendom. Dessuten holder vi oss inenfor UCAs område, hvor politiet ikke kan gripe inn. Vi håper dermed å kunne utøve vår rett til å organisere en fredelig aksjon.", erklærer Adolfo Taleno Mejía.
Ungdommen går en usikker fremtid i møte. Til tross for sin sårbare posisjon, har studentene tatt saken i egne hender. Et signal til omverdenen om at deres ønske om sosial endring og rettferdig fordeling bør bli tatt på alvor.