— Inviterer alle til å leve i fred

Fredsavtalen som ble signert i 2016 skulle ikke bare oppløse en geriljagruppe. Avtalen skulle også gi oppreisning til ofre. Sannheten om krigens grusomheter skulle fram. En aktiv distriktspolitikk skulle gi folk på landsbygda helse- og utdanningstilbud og noe å leve av. Sårbare grupper som urfolk og afroetterkommere, kvinner og LHBT-befolkning skulle tas spesielt vare på. I dag, fire år senere, er fremskrittene få.

Siden avtalen ble signert I 2016 har over 1000 sivilsamfunnsledere blitt drept. I tillegg er 236 tidligere FARC-soldater, som nå var på vei inn i det sivile, drept. Og som om det ikke var nok: ifølge colombianske menneskerettighetsorganisasjoner ser året vi er inne i ut til å bli det mest dødelige.

La Minga, marsjen

De siste ukene har det vært stor mobilisering i Colombia. På initiativ fra urfolksorganisasjonen CRIC som SAIH samarbeider med, ble det startet opp en «Minga» sist måned — en form for dugnad som har lang tradisjon blant urfolk i Cauca. Under slagordet «livet, freden, territoriet og demokratiet» startet urfolk fra sørvest i landet på den lange veien til Bogota, delvis til fots, delvis som caravankortesje.

Lucelia Montenegro, som er koordinator av urfolksuniversitetet i Cauca (UAIIN), forklarer det slik: La Minga er en samlet sosial motstand fra oss som urfolk for å synliggjøre overgrepene mot oss i våre territorier, utført av alle de ulike væpnede aktørene. Men La Minga er også et symbol på livet, på kampen for vårt territorium, for demokratiet og hvor vi inviterer alle til å leve i fred.»

På veien til Bogota, sluttet andre organisasjoner for studenter, afrocolombianere, kvinner og bønder, seg til marsjen. Forventningen om at de ville bli lagt merke til av presidenten, vokste med antall deltakere. Utallige invitasjoner og oppfordringer ble sendt hans vei. Men da de etter ti dager på veien kom frem til hovedstaden møtte presidenten dem med en eneste ting: ignorering. En tom stol med hans navn ble stående på scenen foran tusenvis av demonstranter på hovedplazaen i byen.

Volden må ta slutt

Norge spilte en sentral rolle i prosessen med fredsavtalen. Tidligere president Santos ble tildelt Nobels Fredspris. I dag er Colombia det viktigste samarbeidslandet for norsk bistand i Latin-Amerika. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein hadde nylig digitale møter med myndighetspersoner, representanter for den tidligere geriljabevegelsen presidenten for landets Sannhetskommisjon, FN og flere sivilsamfunnsorganisasjoner. På regjeringens hjemmeside kan vi lese at Ulstein ser det som “avgjørende at folk opplever faktisk endring og forbedring, ikke bare økonomisk, men også at menneskerettighetsaktivister, tidligere Farc-soldater og sivile samfunnsledere kan føle seg trygge». Han oppfordrer myndighetene til å «gjøre alt i sin makt for å stanse volden, truslene og drapene mot disse gruppene.»

Det er en oppfordring det er lett å stille seg bak. Studentene, afrocolombianerne og urfolksorganisasjonene som SAIH jobber med er i fare. Volden må settes en stopper for umiddelbart.

I kjølvannet av La Minga og presidentens kalde skulder, har Lucelia og CRIC et klart budskap fra urfolket til resten av befolkningen i landet: «Om regjeringen kan se at folket står samlet, vil det være mulig for oss å bygge et land som garanterer de samme rettighetene og mulighetene for alle, og slik bygge fred.» Det er all grunn til å forvente at Norge fortsetter dialogen og bruker sin innflytelse på colombianske myndigheter for alt det er verdt. Det står om livet, freden, territoriet og demokratiet.