Nyhet
Heterofile menneskerettigheter?
(image) Foto: Creative Commons See-ming-Lee Når skeive mennesker blir synlige i kampen for sine rettigheter, utsettes de i økende grad for vold og diskriminering i mange land. I Norge utløste sommerens parade under Skeive dager diskusjon etter at Oslos byråd Sylvi Listhaug uttalte at ”mange [homofile] har tydeligvis en voldsom trang til å markere seg. Men jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse”. Med sine uttalelser trådte hun uforvarende inn i en retorikk som i mange land er med på å legitimere grove overgrep mot skeive mennesker. I denne retorikken er det skeive menneskers synlighet som blir problemet, ikke den volden og diskrimineringen som denne synligheten er en protest mot. Sylvi Listhaug støtter selvsagt ikke diskriminering og overgrep. Men hennes uttalelser viser at skeive mennesker også i Norge blir pålagt deler av skylden for samfunnets manglende toleranse. Dette er en vanlig undertrykkingsteknikk mot minoriteter.
Ny rapportHuman Rights Watch lanserte i juni en rapport om LHBT-organisasjoner og aktivister over hele verden (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner). Rapporten peker på at organisasjoner som kjemper for LHBT-rettigheter, spesielt i land i Sør, mangler økonomiske ressurser. Svake organisasjoner, rent administrativt sett, er en utfordring for å kunne motta økonomisk støtte og forvalte disse på en god måte. Men støtte trenger ikke bare å være økonomisk. Rapporten peker på at rettigheter først oppnås når skeive aktivister og organisasjoner er synlige og samarbeider med andre sosiale organisasjoner. Dessverre fører den økte synligheten også til at de blir mer utsatt for trusler og grov vold, men de får i liten grad støtte fra andre menneskerettighetsorganisasjoner.
Skeive mennesker finnes i alle grupper. Samtidig som det å være skeiv i seg selv er grunn for diskriminering, så følges også andre diskrimineringsmønstre. Homofile samer, funksjonshemmede lesbiske og hivpositive transepersoner kan oppleve dobbel- eller trippeldiskriminering. Likevel oppleves de fleste interesseorganisasjoner verden over som veldig ”heterofile”, også kvinneorganisasjoner. Altfor få kvinneorganisasjoner innser at undertrykking og diskriminering av skeive mennesker henger sammen med de samme tradisjonelle og undertrykkende kjønnsrollene som de selv kjemper mot. Ved årsskiftet lanserte FNs organisasjon UNIFEM en 163-siders rapport om statusen for verdens kvinner, uten at lesbiske eller transekvinner nevnes med så mye som en setning. Lesbiske og transekvinner er helt usynlige i en rapport som skal fortelle om verdens kvinner.
Sør-AfrikaDet finnes heldigvis unntak. I Sør-Afrika har mange homo- og kvinneorganisasjoner sett verdien av å samarbeide mot hatvold og vold mot kvinner. Med støtte fra FOKUS samarbeider SAIH med nettverket One In Nine Campaign, som jobber mot voldtekt av alle kvinner. Dette nettverket omfatter både LBHT-organisasjoner og kvinneorganisasjoner, og det er naturlig for dem å ha et sterkt fokus på voldtekter av lesbiske jenter og kvinner. Samarbeidet henger sammen med en naturlig bevissthet om at vold mot lesbiske og transekvinner har de samme bakenforliggende årsakene som vold mot heterofile kvinner. For å bekjempe vold mot kvinner må det jobbes i forhold til vold mot alle kvinner.
Mange norske aviser refererte før sommeren til en sjokkerende ny undersøkelse fra Sør-Afrika som viste at 25 % av sørafrikanske menn oppgir at de selv har voldtatt en eller flere kvinner. I en annen rapport fra mars i år viste organisasjonen Action Aid at det er en økende bruk av såkalt ”korrigerende voldtekter” mot lesbiske i Sør-Afrika, også i ungdomsskolen, og at utøverne går fri og har bred støtte i samfunnet. Mange sørafrikanere gir uttalt støtte til at lesbiske kvinner bryter med det ”naturlige”, og at voldtekt både vil være en ”lærepenge” for dem og få dem til å innse at de egentlig ønsker seg en mann. I en tankevekkende video på britiske The Guardians nettside blir en ung sørafrikansk mann intervjuet om hva han mener om ”korrigerende voldtekt”. Han sier at han selv ”ikke har tid” til å voldta lesbiske, men om noen andre menn gjør det så synes han det er veldig bra.
Mellom ulovlig og usynligDet er ikke bare i Sør-Afrika at lesbiske, homofile, bifile og transepersoner utsettes for trusler, vold og overgrep. I over 80 land er det ulovlig å elske en person av samme kjønn. I mange flere land, som Sør-Afrika, bør skeive mennesker i alle fall være usynlige. Skeive menneskers grunnleggende menneskerettigheter brytes gang på gang, og andre menneskerettighetsorganisasjoner gjør ofte lite eller ingenting.
Den norske regjeringen har de siste årene i økende grad fokusert på LHBT-rettigheter i Norges internasjonale arbeid, men responsen blant norske organisasjoner virker laber. Vi i SAIH mener at norske organisasjoner som jobber internasjonalt, enten det er bistandsorganisasjoner eller ulike typer solidaritetsorganisasjoner, nå må kjenne sin besøkelsestid. Vi må aktivt synliggjøre og inkludere skeive menneskers rettigheter som del av det øvrige rettighetsarbeidet som det jobbes med. Det finnes ingen fasit på hvordan dette skal gjøres, men det gjør det strengt tatt ikke for annet solidaritetsarbeid heller. Første skritt for organisasjonene må være at vi alle får et bevisst forhold til å bidra til synliggjøring av skeive mennesker. Vi har vært tause lenge nok.
Av Ragnhild Nordvik, Daglig leder i SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond)