Nyhet
Fremdeles ulikhet i Sør-Afrika
(image) Velkomstplakat for "Madiba" (hans kjelenavn) fra han 11. februar 1990 ble sluppet fri etter 27 år i fengsel.Kampen for frihet, mot Apartheid, var 11. februar 1990 på vei til å gi resultater. Etter at president de Klerk den 2. februar hadde opphevet forbudet mot ANC, PAC og andre forbudte organisasjoner ble Mandela sluppet fri.
I SAIHs årsmelding fra 1990 oppsummeres året slik: ”1990 ble året som svingte fra gledesrus og optimisme til den største fortvilelse også i Sør-Afrika. Skadevirkningene av mer enn 40 år med Apartheid, 15 år med uro i skolen, bunnløs fattigdom og ufattelig rikdom side ved side er kommet tydelig opp i dagen”.
Det ”nye” Sør-Afrika
I 1994 ble det nye Sør-Afrika født, og Nelson Mandela ble landets første svarte president. Etter hvert fikk staten en av de mest progressive grunnlovene, ikke bare på det afrikanske kontinentet men i hele verden. Staten Sør-Afrika har utviklet seg positivt på en rekke områder siden 1994, og landet samlede økonomiske vekst har vært stor. Med sannhetskommisjonens arbeid ble Sør-Afrika toneangivende i verden for hvordan man kan bearbeide og komme videre etter interne konflikter, og i år vil Sør-Afrika ta i mot fotballinteresserte fra hele verden som vertsnasjon for fotball-VM.
Økonomisk ulikhet
Dessverre er de ekstreme økonomiske forskjellene i landet ikke bare historie. Nylig lanserte OECD en rapport om ulikhet i Sør-Afrika, og det er nedslående lesning. Rapporten viser at det er et voksende økonomisk skille mellom sørafrikanere. Skillet bærer fortsatt i seg en undertone om hudfarge og etnisitet; mellom hvite, asiater, fargede og svarte. Gini-koeffisienten, som måler ulikhet i et samfunn, har endret seg i negativ retning, fra 0,66 i 1993 til 0,77 i 2008 (0 tilsvarer full likhet, altså at alle har akkurat like mye, og 1 tilsvarer full ulikhet, altså at én person eier alt i et land). Rapporten viser også at ulikheten internt i gruppene er økende. Det har vokst fram en svart middelklasse mens mange svarte fortsatt lever i stor fattigdom (gini-koeffisienten blant svarte har økt fra 0,54 i 1993 til 0,62 i 2008).
Fortsatt Apartheid- skille i utdanningen
Hva har så skjedd med utdanningen i Sør-Afrika i de 20 årene etter Mandelas løslatelse? I 1990-årsmeldingen skrev SAIH: ”I januar 1991 var eksamensresultatene for svarte elever de svakeste på lang tid, bare 36,4% stod til eksamen mens 97% av de hvite elevene klarte seg. Skoleministeren har uttalt at resultatet er uakseptabelt, og gir de svarte lærerne skylda. De ”har gitt blaffen i elevene og i stedet streika for private og politiske endringer”. Det satses åtte ganger så mye penger på hvite som svarte elever”.
I en artikkel i januar i år viser The Economist at svarte elever fremdeles mottar en dårligere utdanning enn hvite elever i Sør-Afrika, og at resultatene er deretter. Apartheids arv viser seg fremdeles i den utdanningen Sør-Afrika klarer å gi sine elever.
Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet
Nyhet
OD2026 skal støtte ungdom som kjemper for trygge skoler i Sør-Afrika
Elever over hele landet har valgt at årets Operasjon Dagsverk skal gå til prosjektet Rett til å lære – ungdom tar kampen for trygge og rettferdige skoler i Sør-Afrika. Prosjektet gjennomføres av SAIH og Norsk Folkehjelp i samarbeid med deres felles partner Equal Education.
Nyhet
Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskapsutviklingen
Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.
Nyhet
SAIH blir en del av Postkodelotteriet
Fra 1. mars er SAIH en del av Postkodelotteriet. Vi blir en av 23 organisasjoner som mottar frie, ikke-øremerkede midler fra lotteriet.
Nyhet
Stopp forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia
Norske menneskerettighetsorganisasjoner er dypt bekymret over den tiltagende rettslige trakasseringen og systematisk innskrenking av grunnleggende friheter i Tyrkia, særlig rettet mot journalister, menneskerettighetsforkjempere, politisk opposisjon, fredelige demonstranter, studentaktivister og LHBTIQ+-personer.
Nyhet
Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?
Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?
Nyhet
Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet
Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.
