​Forventer globalt utdanningsløft

På torsdag ble en ny plattform for regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti presentert.

SAIH ser positivt på at Norge styrker og videreutvikler sitt viktige engasjement og globale lederrolle for utdanning av høy kvalitet for alle. Vi forventer at Norge vil trappe opp innsatsen på utdanningsfeltet, på tross av at det har kommet nye og flere prioriterte satsingsområder inn i utviklingspolitikken, slik som hav, digitalisering og matsikkerhet.

– På bakgrunn av et globalt finansieringsgap for utdanning er det på sin plass at Norge følger opp anbefalingene fra utdanningskommisjonen, og øremerker 15% av norsk bistand til utdanning, sier Beathe Øgård, leder av SAIH.

Håper på økt utdanningssatsingVi er glade for at nasjonal ressursmobilisering gjennom kapasitets- og kompetanseprogrammer i Kunnskapsbanken og styrkede skattesystemer vektlegges i regjeringsplattformen. Regjeringen slår fast at de vil prioritere kapasitetsbygging og faglig bistand, blant annet gjennom å videreutvikle Kunnskapsbanken. Vi håper at dette betyr en styrking av programmene, NORHED for høyere utdanning og forskning og satsingen «Skatt for Utvikling». Norge har stort potensiale til å bidra med etterspurt kompetanse som kan bidra til å sikre lik og rettferdig tilgang til høyere utdanning. I lys av FNs bærekraftsmål 4.3 ser flere lav- og mellominntektsland på hvordan de kan sikre en progressiv oppnåelse av lik tilgang til høyere utdanning.

– I dette arbeidet håper vi derfor at en satsing på høyere utdanning styrkes i utviklingen av nye initiativer og videre innretting av eksisterende programmer innunder Kunnskapsbanken, sier Øgård.

– Vi er bekymret for at dette er signal på en ytterligere svekking av norsk innsats i Latin-Amerika hvor vi de siste årene har vært vitne til en drastisk nedgang i bevilgninger og tilstedeværelse av utenriksstasjoner, sier Øgård.

Blir sivilsamfunnene styrket?SAIH stiller seg spørrende til om regjeringens varslede opptrapping og økte fokus på de minst utviklede landene (MUL), og særlig i Afrika sør for Sahara, vil ha konsekvenser for langsiktig utviklingssamarbeid med øvrige land.

I lys av den politiske utviklingen i regionen er det ønskelig at regjeringen i større grad innretter prioriteringer som fremmer menneskerettigheter og støtter opp om lokale sivilsamfunnsaktører.

Studenter og akademikere må prioriteresMed bakgrunn i at verden har blitt mer uforutsigbar og at grunnleggende verdiger som demokrati, menneskerettigheter og rettstat er under press er det essensielt at regjeringen vil bidra aktivt til å forsvare, bevare og styrke disse verdiene og institusjonene. Med bakgrunn i et innskrenket handlingsrom for sivilsamfunn er vi vitne til en urovekkende trend med økt antall angrep på høyere utdanning og overgrep mot studenter og akademikere globalt de siste årene.

– Vi er glade for at regjeringen vil styrke arbeidet for menneskerettigheter, og håper at regjeringen vil inkludere studenter og akademikere som en egen prioritert gruppe i arbeidet med menneskerettighetsforsvarere, sier Øgård.