En trussel mot demokratiet

Kondwani Chirambo, leder av the Governance and AIDS Programme ved The Institute for Democracy in South Africa (Idasa) har skrevet rapporten the Impact of HIV/AIDS on the Electoral Process in Africa: Crises … and Opportunity? Preliminary results from: Namibia, Malawi, South Africa, Tanzania and Zambia, der han ser på hvordan ulike aspekter ved valgprosessen kan bli påvirket av hiv/aidsepidemien. Studien konkluderer med at det store antall dødsfall blant unge velgere, stadig stigende antall døde blant unge parlamentarikere, mangel på representasjon fordi politiske ledere dør, tilstedeværelsen av stigma og diskriminering av hivpositive og de økonomiske kostnadene på grunn av stadig flere omvalg gjør at noe må gjøres raskt for å forbedre situasjonen. Situasjonen gjør at det er nødvendig å se på det demokratiske underskuddet som hivepidemien fører med seg samtidig som jobber med aidsproblematikken mer generelt. Det ulike faktorene som er blir vurdert er: Valgsystemet, ledelse og administrasjon av selve valgprosessen (valget), endring av maktbalansen i nasjonalforsamlingen på grunn av aidsproblematikken (Parliamentary configuration), politiske partier og valgdeltakelse. Hyppigheten av nyvalg (by-elections)Det er vanskelig å forske på aids påvirkning på valg, ettersom aids sjeldent eller aldri blir oppført som dødsårsak i afrikanske land. Men i land hvor det brukes flertallsvalgsystem i enmannskretser, synes det å være en klar økning av omvalg forårsaket av dødsfall i den seksuelt aktive alderen etter at hiv ble oppdaget enn før hivviruset fantes. Slike omvalg synes først og fremst å være fordelaktig for et velfinansiert regjeringsparti. Opposisjonspartier med svak økonomi og svakere strukturer vil i liten grad kunne konkurrere på like vilkår. Få afrikanske land har etablert offentlige finansieringssystem som kommer alle partiene til gode.Velgeroppslutningen ved omvalg er også mye lavere enn ved nasjonale og lokale valg, og dette gir den valgte representanten et dårligere mandat. Hyppige omvalg er kostbart, og i fattige afrikanske land har mangel på ressurser ført til at det tar lang tid fra en representant dør til et nyvalg lyses ut. Medlemmer av nasjonalforsamlingen har som oppgave å representere velgerne fra sitt geografiske område, og i perioder hvor mennesker i et gitt geografisk område ikke blir representert i nasjonalforsamlingen, vil dette kunne ha en klar negativ konsekvens for utviklingen i deres distrikt. Organiseringen av valgValgkomiteene møter en rekke utfordringer i land med et stort antall hivpositive. Velgerlistene blir vanskelige å oppdatere fra valg til valg ettersom mange velgere dør mellom hvert valg. Lærere har ofte blitt brukt som assistenter i valgprosessen. Når da statistikken viser at lærere er en av gruppene hardest rammet av hivepidemien, får dette konsekvenser for den praktiske gjennomføringen av valg i det sørlige Afrika.Mister erfarne ledere De politiske partiene blir også påvirket av hivepidemien. Ledere på ulike nivåer dør i ung alder og partiene mister viktig erfaring. Tap av medlemmer betyr også tap av inntekt i form av færre som betaler medlemsavgift.Stigma og diskrimineringSykdommen har i noen tilfeller også blitt brukt som politisk våpen i afrikanske valgkamper. Kandidater som blir mistenkt for å være syke, har blitt diskriminert. Kandidater som blir mistenkt for å være hivpositive, er ikke velkomne i partiene ettersom de ble sett på som lite troverdige. Noen kandidater har gått så langt som å offentliggjøre sin hivtest for å vinne velgernes tillitt. I de sju afrikanske landene som var med i undersøkelsen, finnes det ingen parlamentsmedlemmer eller statsråd som har stått fram som hivpositive. Et slikt resultat synes å stemme lite overens med statistikken.Manglende oppslutningHiv og aids svekker også velgernes mulighet til å delta ved valg. På grunn av stigma som følger med sykdommen, synes hivpositive i mindre grad å delta i politiske prosesser enn hivnegative. Mennesker som har stått fram som hivpositive, eller som har synlige tegn på at de har aids, synes i mindre grad å bruke sin stemmerett ettersom medlemmer lokalsamfunnet ikke ønsker å stå i samme kø som hivpositive. Det er lite som tyder på at hivpositive har mistet interessen for å delta i politiske prosesser, i undersøkelsen uttrykte de snarere et ønske om å få delta. Men de opplevde at det var strukturelle og mer menneskelige problemer som gjorde deltakelse vanskelig.