Drap på menneskerettighetsaktivister i Colombia

Nærmere ett år etter at president Juan Manuel Santos mottok Nobels fredspris i Oslo, og en fredsavtale i havn, får SAIH nesten daglig meldinger fra partnere i Colombia om drap på urfolk, afroetterkommere og bønder. Disse nyhetene når sjelden gjennom i norske medier, og internasjonale kontakter er viktig for sivilsamfunnsorganisasjonene for å nå ut med informasjon om situasjonen.

Dette har skjedd de siste ukene:

5. oktober: Ni bønder blir drept av høren i Tumaco i delstaten Nariño. Bøndene beskyttet kokaplantene sine, som hæren ville fjerne. 8. oktober: En delegasjon med blant annet representanter for FN, som besøkte området for å verifisere hendelsene, blir beskutt av politiet. 9. oktober: Den 37 år gamle urfolksjournalisten Efigenia Velasquez blir drept av opprørspolitiet i Kokonuko i delstaten Cauca. Hun dekket en sak hvor befolkningen demonstrerte for å ta tilbake landområder som har blitt tatt fra dem. 13. oktober: Det meldes om drapet på urfolkslederen Oscar Ferney Tenorio Sunscue og attentatet mot urfolkslederen Hermes Evelio Pete Vivas i Tierradentro i delstaten Cauca. 17. oktober: Afrocolombianeren Jair Cortéz blir drept i Tumaco, Nariño.

Hvordan kan dette skje, når til og med geriljagruppen ELN startet våpenhvile 30. september? SAIH har hatt kontakt med representanter for urfolksorganisasjonen Cxab Wala Kiwe - ACIN i Nord-Cauca og den afro-colombianske organisasjonen Proceso de Comuidades Negras (PCN) for å få deres analyser av hvorfor har det vært så mange mord på personer fra sosiale bevegelser i det siste.

- I Colombia er det et stort gap mellom byene og landsbygda. På bygda er tilgangen til jord dårlig, innbyggerne har store udekkede behov og nesten ingen muligheter forbedre livskvaliteten sin. Dette gapet har eksistert opp gjennom historien. Ingen av Colombias regjeringer, fra grunnleggingen av republikken og fram til i dag, har gjennomført nødvendige tiltak for å løse problemet: Landreform, tiltak for beskyttelse og rettferdig fordeling av rikdom. Dette er hovedårsaken til den sosiale og politiske konflikten i Colombia, forklarer Natalia Garzón og Daniel Campo fra ACIN.

Les også: Melder om krise i havneby i Colombia

Systematiske brudd på fredsavtalen

De forklarer videre at den nåværende regjeringen ikke har klart å utrydde narkotikahandelen og avhengigheten denne handelen har skapt i landets økonomi, og at mange ulike nivåer og institusjoner tar del i denne økonomien. I tillegg presser gruveselskaper, store landbruksinteresser og andre selskaper på for å ta i bruk landområder som tilhører urfolk, afro-colombianere og småbønder.- Dødsfallene den siste tiden skyldes delvis at det gjøres systematiske brudd på fredsavtalen. Vi ser en situasjon som har generert tilstedeværelsen av flere væpnede grupper, inkludert paramilitære grupper, dissidenter FARC-geriljaen og geriljagrupper som ikke tidligere har operert i området.

- Dette er kombinert med den colombianske statens mangel på tilstedeværelse i områdene hvor geriljaen tidligere har hatt fotfeste. Hæren blir mange steder den eneste formen for statlig tilstedeværelse. I tillegg kjemper narkotikahandlere for kontroll over ruter og territorier, og setter sivile i fare, sier Garzón og Campo.

Spesielt farlig regnes situasjonen for sosiale ledere som søker å beskytte sine landområder, og som foreslår alternativer til narkotikaøkonomien og nye former for sosial organisering. Sosiale ledere har blitt militære mål, og 52 ledere er drept siden signeringen av fredsavtalen. Martha Banguera i PCN sier:

- På samme måte som det var vi som betalte prisen under krigen, er det også vi som betaler prisen for elitenes «fred», gjennom tvangsfordrivelse, drap, fordrivelse av ledere, voldtekt og drap på unge kvinner, og gjennom vold mot lokalsamfunn. Regjeringen følger ikke opp den delen av fredsavtalen som er avtalt i Det etniske kapitlet. De følger bare opp de delene av avtalen som er i tråd med sine egne interesser, og dette gir høye kostnader for befolkningen.

straffefrihet for overgriperne

Ifølge Garzón og Campo har sosiale ledere blitt ofre for nasjonale myndigheter, media og væpnede gruppers svertekampanjer og stigmatisering. I de fleste tilfeller er de anklaget for å være terrorister og fiender av utvikling.

Denne situasjonen har skapt en slags sosial aksept av at de forfølges og legger til rette for straffrihet for aktørene som står bak:

- Narkotikaproblemet har ikke blitt sett på som et strukturelt problem, og det løses gjennom bevæpnet rydding av kokaplantene stedet for å møte behovene til familiene som har levd av dyrkingen. Personer og lokalsamfunn som har foreslått praktiske utviklingsalternativer blir sett på som fiender av fremgang, de blir de brakt til taushet ved bruk av våpen, og en alternativ organisering av samfunnet blir hindret.

Klar oppfordring til Norge

Garzón og Campo har klar beskjed til hva det norske samfunnet kan gjøre.

- Vi inviterer det norske samfunnet og det samiske folket til å hjelpe oss med å vise fram denne virkeligheten. Norge har vært med i fredsprosessen, og er sammen med det det internasjonale samfunnet i posisjon til å presse på for at den colombianske regjeringen anerkjenner at drapene er systematiske og at de må følges opp i samsvar med alvorlighetsgraden av disse hendelsene.

- Vi setter pris på den politiske viljen til norske studenter og akademikere, deres langvarige og brede støtte til vår prosess, og vi håper vi kan fortsette å arbeide sammen for at situasjonen i Colombia endrer seg til fordel for vårt folk, avslutter Natalia Garzón og Daniel Campo i urfolksorganisasjonen ACIN.

Banguera i PCN understeker at for sosiale bevegelser i Colombia, og spesielt for PCN, er press mot den colombianske regjeringen fra utlandet svært viktig for å redusere overgrep og undertrykkelse.

SAIH arbeider for at norske myndigheter skal presse på Colombia for at den colombianske staten skal ta det ansvaret de har for å beskytte sin befolkning.

Les mer om SAIH i Colombia.