Den norske student - seg selv nok?

(image) Trygve Thorson ISFIT 2009

Innlegget stod på trykk i studentavisa "under dusken" 12. August. Vi, du og jeg – verdens studenter – er fremtiden. Det er vi som skal tenke tankene, fatte beslutningene og gjennomføre ideene som skal gjøre vår verden til et bedre sted. En naiv tanke, sier du kanskje. Men er det virkelig det? Er det naivt å ville forandre en verden som er så urettferdig som den vi lever i? En verden der krig, vold og fattigdom fører til lidelser vi vanskelig kan forestille oss. Der ressurser, rettigheter og muligheter er så ulikt fordelt at noen har alt, mens andre har ingenting. Der studenter fra Burma til Colombia må risikere livet i kampen for det de tror på. For mennesker har drømmer, også i fattige og krigsherjede land. Forskjellen mellom oss og dem er bare at vi hadde flaks. Vi fikk vokse opp i et land hvor fattigdom og krig er utenkelig. Der retten til utdanning er selvsagt. Og skulle vi se urettferdighet kan vi rope ut, og noen vil høre oss. Vi ser urettferdighet. Hver dag. Men vi roper ikke. Norske studenter danner et kor av stillhet. Verdens fattigdom, krig og elendighet er tilsynelatende ikke verdt vårt engasjement. Protestaksjoner mot høye bensinpriser har bredere oppslutning enn kampen for menneskers rett til livet. Det kan se ut som norske studenter lukker øynene i møte med de kompliserte og sammensatte problemstillingene vi står overfor, og tar løpefart inn i en tilværelse der egeninteresser råder. Vi lar oss forlokke av velstanden vi har, når vi heller burde stille spørsmål ved den. Hvor er det blitt av den spørrende og solidariske studenten? Paralyseres vi av en redsel for at engasjementet vårt ikke skal gi avkastning? At en skarve students innsats er fånyttes med tanke på omfanget av problemene vi står overfor? En feilslutning i så fall. Det er riktig at utfordringene er store. Det er ikke gjort i en håndvending å utslette fattigdom, bygge fred og lege sår. Men det betyr ikke at vi ikke skal prøve. Som studenter har vi både mulighet til og ansvar for å bidra til forandring. Det vi trenger er en plan, og vilje til å sette den ut i livet. Vi trenger engasjement som strekker seg langt utover Norges grenser. Har den norske studenten dette engasjementet, eller er våre interesser kortsiktigsiktige, ad-hoc og definert av medias dagsorden? Er den norske student egentlig seg selv nok?Riktignok finnes studenter som hver dag jobber mot de systemer, politikk og rammebetingelser som bidrar til menneskerettsbrudd, fattigdom og krig. Men disse avfeies gjerne som naive idealister.Norske studenter er sannsynligvis den mest privilegerte gruppen på jordkloden. Det gir oss et ansvar. Et ansvar for å bruke kunnskapen vi tilegner oss, og posisjonen vi er i, til noe som gagner flere enn oss selv. Og selvsagt nytter det. Som studenter har vi mulighet, myndighet, makt og frihet til å sette saker på dagsorden. Frihet og kunnskap til å velge hva vi engasjerer oss i. Makt til å støtte eller kritisere politikere, næringslivsleder og andre beslutningstakere og ansvarlige verden over. Mulighet til å vise at vi, som studentgenerasjoner før oss, har visjoner, ideer og planer for en bedre verden. Spørsmålet er: Griper vi denne muligheten?Lykke til med et nytt studieår!Trygve Thorson, President ISFiT 2009www.isfit.no