Debatt på Høgskolen: Akademisk frihet i Palestina og Israel

Oppmøtet var stort på Høgskolens lokaler og mange mennesker viste sitt engasjement allerede før debatten. Hilde Havro ga oss et historisk innblikk i gamle konflikter og forskjellige folkegruppers tilhørighet til området. Hun listet opp en del av de utallige og til tider svært forvirrende resolusjonene og avtalene som har blitt underskrevet, for så å bli trukket tilbake igjen. Slik viste hun hvordan konflikten er svært innviklet og at man derfor skal være forsiktig med å trekke enkle konklusjoner ut i fra dagens hendelser.

Slettebø har reist til vestbredden sammen med Sosialistisk ungdom og jobbet der med Stop The Wall. Hun fortalte om opplevelser fra den palestinske siden og om hva befolkningen der daglig måtte gjennomgå. Dette startet en del reaksjoner fra salen, hvor det var varierende meninger om hvem som led under hvem, og de forskjellige grunnene for dette.

Deretter hadde vi en halvtimes pause hvor det ble servert mat med inspirasjon fra området, med stor begeistring fra de oppmøtte. Her kom også mange i snakk, og engasjementet for den påfølgende debatten var stor. Selv om mange var av ulik oppfatning var likevel alle svært positive til at det holdes debatter om temaet. Flere nevnte også at det var fint å se så mange mennesker møte opp til debatt, uansett alder, med forskjellig bakgrunn og med varierende kunnskap om konflikten.

Det ble tidlig klart at paneldeltakerne hadde svært ulike ståsteder. Det som skulle begynne som en introduksjon av hver enkelt i panelet og deres meninger om den akademiske situasjonen i Palestina/Israel, ble snart til en opphetet diskusjon om skyldspørsmål. Dette kom til å prege debatten. Myrland viste tidlig sin sympati for det israelske folk, som lenge har måtte leve med frykt for palestinske raketter. Her var Gule og Khateeb ivrig med å påpeke situasjonen for palestinerne, som både gjennomgår trakassering i israelske byer og sjekkpunkter, og som ellers lever innesperret bak en mur, som tidvis fratas tilgang til både mat, drikke, strøm og resten av omverdenen. Myrlands kommentar til det sistnevnte var at denne muren var en sikkerhetsbarriere, et svar på gjentatte rakettangrep og muslimske selvmordsbombere. Bodd prøvde her å få fokus vekk fra disse hendelsene og over på hva som skal til for å oppnå en fredsløsning i fremtiden.

Ordstyrer Thomas Tallaksen gjorde en ærlig innsats for å få paneldeltakerne til å diskutere det egentlige temaet for debatten, nemlig hvordan konflikten påvirker studenter og akademikere i området, men hadde ingen enkel jobb. Panelet var tidvis så ivrige at Tallaksen måtte be dem korte ned på innleggene sine. Dette måtte han også gjøre da det ble åpnet for spørsmål fra publikum, for her var det mange om ordet. Flere delte også sterke historier med salen, både egenopplevde og familiemedlemmers erfaringer, fra dagens konflikt og helt tilbake til andre verdenskrig. Det ble tydelig at konflikten påvirker og omfatter mange, og at veien mot en fredelig løsning er lang. Men på tross av ulike oppfatninger var det én ting alle kunne enes om; nemlig ønsket om en varig fred.