De som tør å snakke

Ikke alle saharawiere tør å snakke om det som skjer i Vest-Sahara, eller uttale seg mot Marokkos okkupasjon. Og med god grunn. Tidligere i mars var vi i Vest-Sahara og møtte menneskerettighetsaktivistene som tør å si ifra. Vi møtte de som tar til orde, de som demonstrerer og de som kjemper.

Flere av dem brant etter å fortelle oss hva de har opplevd, hva de har blitt utsatt for, eller hva deres kjære barn, barnebarn, foreldre eller søsken har blitt utsatt for.

Og det er så mange historier, så mange skjebner. Under er et lite utvalg av hvem vi møtte de tre dagene vi var undercover i Afrikas siste koloni.

Her i Vest-Sahara finnes ikke menneskerettigheter, sier denne kvinnen. Hun viser bildet av sønnen som døde 3. februar i år, etter å ha blitt brutalt mishandlet av marokkansk politi. Hva hadde han gjort? Gått på gata som saharawier. Politiet har i etterkant tilbudt moren store pengesummer for at hun ikke skal si hva sønnen ble utsatt for. Og til tross for at hun kunne kjøpt et hus for disse pengene, kan ingen pengesum - uansett hvor stor den er - gi tilbake sønnen hennes.

Denne mannen på 25 år ble tatt av politiet under en demonstrasjon 15. desember i fjor. Han ble deretter bortført, banket og torturert. Politiet spredte bena hans og voldtok han med en pinne.

Moren hans legger fram medisinsk dokumentasjon på at han har blitt voldtatt. Denne dokumentasjonen bryr ikke myndighetene seg om. Mannen har i etterkant hatt psykiske traumer i forbindelse med hendelsen og isolert seg fra andre mennesker.

Moren forteller at det at han ble voldtatt har påvirket hele familien mye. – Men vi gir ikke opp på Vest-Sahara, uansett hva som skjer, avslutter hun.

Situasjonen i dag kan sammenliknes med apartheid. Saharawiene har ingen ting de skulle ha sagt eller gjort. Sønner og døtre blir torturert, kvinner og menn blir voldtatt. Allikevel er ikke gjengen avbildet her redde for å vise fram flagget deres eller snakke høyt om undertrykkelsen. Eller for å konfrontere politiet med et krav om folkeavstemning og selvstendighet.

FNs fredsbevarende styrke i Vest-Sahara er den eneste FN-styrken opprettet etter 1970 uten mandat til å implementere en permanent menneskerettighetsovervåkning. Hvert år når mandatet er oppe til behandling i Sikkerhetsrådet, bruker Frankrike - som har nære relasjoner til Marokko - sin posisjon til å stoppe inkludering av en permanent menneskerettighetsovervåkning.

30. april 2015 skal mandatet opp til vurdering igjen. Det haster, norske myndigheter må legge press på franske myndigheter for at de ikke skal sabotere for menneskerettighetene til det saharawiske folk i år også.

Både Marokko og Frankrike skal få så hatten passer, mener vi. Derfor ser vi fram til å sette søkelyset på Vest-Sahara når vi lanserer årets SAIH-kampanje 13.april. Stay tuned!

Les også: Det tålmodige folket