Burma: utdanning som et våpen mot folket

Det er ingen tilfeldighet at universitetene åpnes denne uken, da verdenspressens oppmerksomhet er rettet mot Bangkok- toppmøtet i den regionale organisasjonen ASEAN, hvor Burma er medlem. Burmas eksport av narkotika og flyktninger og utstrakt bruk av slavearbeid i militære prosjekter har skapt økende irritasjon i nabolandet Thailand, hvor en stor del av Burmas demokratiske opposisjon er basert.

-"Myndighetene er livredde for å la studentene samles fordi de da kan vise styrke og bruke den mot regimet. For militærregimet er det viktigste å beholde makt og egne privilegier. For å oppnå dette er de villige til å ofre de unges framtid."

I et hemmelig møte med Aung San Suu Kyi lederen av opposisjonspartiet NLD i Rangoon nylig uttrykte hun overfor meg stor bekymring for Burmas utvikling så lenge den regjerende militærjuntaen nekter å la dagens unge få skikkelig utdanning men i stedet bruker utdanningssystemet for å styrke sitt grep om makten. Når universitetene nå åpnes igjen sørger myndighetene for å gjøre det så vanskelig og risikabelt som mulig for studentene å vise noen som helst motstand mot regimet.

Skoleåret har blitt skåret ned til snaue tre måneder og mange av skolene er delt opp i små enheter og flyttet til bygninger ved siden av militærleire slik at det skal bli lettere for hæren å slå ned på demonstrasjoner eller uroligheter inne på lærestedene. Både uniformerte og sivilkledde soldater er plassert inne på universitetsområdene for å slå ned på minste antydning til protester. Sist universitetene ble stengt, i desember 1996, var det som en reaksjon på store studentledede demonstrasjoner mot regimet hvor kravet om utdanningsreform sto sentralt.

Ingen vet i dag hvor lenge juntaen har tenkt å la universitetene være åpne. Tidligere perioder med åpne universiteter har vært sterkt preget av at regimet har ønsket å rydde opp i etterslepet av ventende studenter. Klassene har fra en dag til den neste blitt doblet i størrelse, undervisningstiden kuttet ned og studentene har blitt "jaget" gjennom eksamen på kortest mulig tid. Til og med studenter som ikke har møtt opp til eksamen har bestått, slik at myndighetene kan erklære dem som ferdig utdannet og dermed ikke lenger deres ansvar. Eksamensoppgaver og gode karakterer kan kjøpes fra lærere, rektorer og militære offiserer. Følgelig har ingen tillit til diplom fra høyere utdanning i Burma i dag.

De få studentenes som nå blir tillatt å studere vurderes ikke etter karakterer men etter deres lojalitet til den regjerende juntaen. Både studentene og deres foreldre blir på forhånd tvunget til å undertegne en erklæring om lojalitet til regimet og garantere at de ikke skal blande seg inn i politisk virksomhet. Den eneste måten å bli tatt opp ved lærerutdanningen er å bli anbefalt av den militære etterretningen. Kandidater må først bevise at verken de selv eller noen i familien noen gang har vært innblandet i politisk aktivitet eller tilknyttet studentbevegelsen.

Nyhetsbyråer anslår antallet studenter som nå blir tillatt å studere til 60.000, et forsvinnende lite antall i forhold til de kanskje 5- 600.000 som nå har ventet årevis på en mulighet til å studere. Antallet potensielle studenter er svært vanskelig å anslå fordi universitetene har vært langt mer stengt enn åpne siden 1988, da det nåværende militærregimet tok makten i kjølvannet av store massakrer av tusenvis av demonstrerende studenter og andre i gatene i Rangoon og andre byer. Mange unge har gitt opp og flyktet til utlandet eller begynt å jobbe, mange av dem som illegale og rettsløse fabrikk- eller sexarbeidere i nabolandet Thailand. Burma har en befolkning på 48 millioner som tradisjonelt har satt utdanning veldig høyt. På grunn av dette hadde Burma tidligere i dette århundret den høyeste utdanningsstandarden i hele regionen. Til sammenligning har et lite land som Norge ca. 180.000 studenter i høyere utdanning, hele tre ganger så mange som de som nå blir tillatt å studere i Burma.

Økende militarisering

Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen har sett med bekymring på en økende militarisering av det burmesiske samfunnet. Samtidig som høyere utdanning har vært stengt for det store flertallet av befolkningen har militære skoler vært holdt åpne for noen få utvalgte. Siden militærkuppet i 1988 har den burmesiske hæren vokst fra 180.000 til rundt 450.000 soldater i dag. Det har ført til at mange unge i Burma i dag ikke ser noen annen mulighet til å brødfø seg og sine enn å bli med i hæren, følge ordre og håpe å ikke måtte drepe noen i tjenesten.

Aung San Suu Kyi var heller ikke særlig imponert over den lille utdanningen som finnes: "Den offisielle propagandaen er så tett vevet inn i utdanningssystemet at det barna først og fremst lærer er å vise enorm respekt for autoriteter. Myndighetene forandrer stadig på utdanningssystemet og driver eksperimenter med barna. Dette er typisk for autoritære regimer. De ønsker ikke at unge mennesker skal bli interessert i politikk eller sosiale spørsmål. Mens dette pågår faller vi lenger og lenger bak i forhold til resten av verden."

En hemmelig rapport fra Verdensbanken som ble lekket til pressen i desember 1999 viste at utdanningssystemet i Burma er blant de dårligste i verden. Kun 20% av barn i skolepliktig alder fullfører 5 års grunnskole, og det tar i gjennomsnitt 9, 5 år å gjennomføre de 5 trinnene. 67% av alle lærere mangler grunnleggende lærerutdanning. Samtidig synker militærregimets investering i utdanning drastisk: da det i året 1990- 91 ble brukt 1200 burmesiske Kyat per skolebarn, blir det i 1999- 2000 brukt kun 100 Kyat (ca. 2,50. Nkr.). Ifølge Verdensbanken bruker det burmesiske regimet dobbelt så mye på militæret som på helse og over dobbelt så mye som på utdanning, og trenden forverrer seg.

Norsk bidrag

Den norske menneskerettighetsorganisasjonen Worldview Rights har med støtte fra norsk UD inngått i et tett samarbeid med den samlede studentbevegelsen i gjennomføringen av en global kampanje for varig gjenåpning av universitetene i Burma og en grundig utdanningsreform. Kampanjen har avleggere på alle kontinenter og vil fortsette med uforminsket styrke utover året. Studentbevegelsen og Worldview Rights ser på den delvise åpningen av universitetene som en delvis seier for kampanjen og et tegn på at den burmesiske studentbevegelsen fremdeles har stor slagkraft både innenfor og utenfor landet.

Likevel kommer ikke studentbevegelsen til å hvile på laurbærene. Mange av de mest fremtredende studentlederne sitter fengslet under enormt tøffe forhold. Ifølge Amnesty International sitter minst 1500 studenter fengslet som politiske fanger, og tallet har vært økende i den siste tiden. Blant dem befinner det seg personer som Min Ko Naing, studentlederen fra demonstrasjonene i 1988 som foreløpig har sittet i isolat i tolv år. En gruppe studenter fikk sist vinter en dom på livstid med hardt straffarbeid for å dele ut løpesedler med krav om utdanning. Den internasjonale kampanjen kommer til å sette et spesielt søkelys på nettopp disse studentene.

Aung San Suu Kyi understreker at utdanningskrisen i Burma i bunn og grunn er et politisk problem.

- "Den eneste måten å løse denne krisen på er å forandre det politiske systemet. Skal vi oppnå utvikling i Burma må militæret løsne grepet. Så lenge militærregimet tviholder på makten kommer Burma til å bli stadig fattigere og mer underutviklet."

Oslo, 24 juli 2000