Behov for kunnskapsbasert utviklingspolitikk

Bistandsaktuelt skrev i juni om en ny rapport fra Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som tok for seg norsk utviklingsforskning fra 1994 til 2016. Den viser eksempler hvor norsk forskning har påvirket FN, Verdensbanken og IMF. Norske politikere, derimot, benytter seg lite av det dyktige norske fagmiljøet innenfor feltet. For at forskningen skal være verdt mer enn papiret den er skrevet på, må den brukes aktivt til utforming av ny politikk og tilby løsninger for en fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Høyere utdanningsinstitusjoner er sentrale aktører for å fremme en kunnskapsbasert og kritisk samfunnsdebatt. I en verden som stadig endres og preges av politisk uro, er et godt kunnskapsgrunnlag basert på forskning viktig for å kunne mestre utfordringene vi står overfor. Bærekraftsmålene vil være førende for norsk utviklingspolitikk frem mot 2030. Om vi skal sørge for at norsk bistand er i verdensklasse, som utenriksminister Børge Brende hevder i sitt innlegg i Aftenposten 29. juli, er vi nødt til å ta en ledende rolle for å oppnå disse. SAIH mener bærekraftsmål 4 om god utdanning er spesielt viktig, ikke bare fordi utdanning er en rettighet og et mål i seg selv, men fordi det er et virkemiddel for å oppnå de andre målene. Høyere utdanningsinstitusjoner må anerkjennes i arbeidet med bærekraftsmålene, både gjennom forskningsproduksjon som kan bidra til utforming av utviklingspolitikk, og i å utdanne bevisste samfunnsborgere og fremtidige politikere. At det til sammen produseres utviklingsforskning for mer enn 500 millioner kroner i Norge, som politikerne i liten grad bruker, er rett og slett pinlig.

Denne artikkelen stod først på trykk i Dagsavisen, 22.8.2017.