Afrika i bøkenes verden: mer enn krig og nød

(image) Petina Gappah. Foto: Litteraturhuset ”Mangelen på opplevelser av afrikansk kultur i nord er et problem som fører til forsterkning av stereotyper! Det pågår en litterær blomstring i Afrika nå, som er nesten ukjent i Norge”, slik introduserte journalist Bjørn Gabrielsen når Litteraturhuset arrangerte Afrikansk uke Målet var å introdusere afrikansk litteratur, forfattere og tematikk, som i følge Gabrielsen har politisk effekt. ”Sakte kan bøker endre våre bilder av Afrika” fortalte han. Her ligger nemlig makten i litteratur og kunst; vi lærer at andre kulturer er annerledes, men innser også at vi kjenner oss igjen i likeheter. Mennesker i alle verdens hjørner har hverdagsliv, følelser og familier.

”Speaking for a continent is exhausting” Chimamanda Ngozi Adichie

Under debatten ”How to write about Africa” stilte Kenyanske Binyavanga Wainaina, som har skrevet en kronikk med samme tittel, nigerianske Chimamanda Ngozi Adichie og Petina Gapah fra Zimbabwe, som meget engasjert panel. Diskusjonen gikk rundt hvordan Afrika i bøkenes verden alt for ofte, og gjerne via hvite fortfattere, har blitt fremstilt ensidig. Hører man gjentatte ganger samme fortelling om afrikanere, er det slik man tror virkeligheten er. Samtidig som dette er problematisk, setter det afrikanske forfattere i en bestemt bås, som panelet på litteraturhuset ville ha seg frabedt. ”Speaking for a continent is exhausting”, forklarte Adichie. Gapah var enig og forklarte; “As a writer of fiction I am interested in the particular, not the general. Generalising is troubling”. I følge Wainaina fremstilles Afrika av hvite forfattere som noe fremmedgjørende; “Africa is presented like “oh my god those people”, but it is also our home and we are regular people like the rest”.

Afrikanere har til alle tider overlevert muntlige fortellinger om sine samfunn. Den nye trenden som Gabrielsen snakket om handler bare om at afrikanske historier trykkes i form av moderne litteratur og spres til vår nordlige del av verden. Ama Ata Aidoo, avrundet uka med lesning og foredrag om afrikanske kvinner i dag, med følgende sitat ”Writing is nothing more than black marks to white paper, only when appreciated by other people does it acquire value. Literature must be appreciated and recognized to be produced”. Og at afrikansk litteratur ble satt pris på av besøkende på litteraturhuset denne uka, var det ingen tvil om. Mer enn 1500 besøkende kom til de åtte arrangementene på programmet i løpet av den afrikanske uka. Dette satt ny rekord for litteraturhuset. Aslak Sira Myhre oppsummerte uka med følgende, ”Forhåpentlig har denne uka gjort det med vanskelig for nordmenn å tro på stereotypiene. Og forhåpentlig vil alle de afrikanske forfatterne vi nå har introdusert komme tilbake i kraft av sin egenartede litteratur og ikke for å representere et kontinent”.