Vil stilne kritiske stemmer: Akademisk frihet er under angrep. Også i Norge.

Politiraid på campuser i Brasil, voldelige angrep mot studenter i Sudan og forfølgelser av akademikere i Tyrkia er bare noe av det som dokumenteres i årets Free to Think-rapport.

systematiske overgrep

Rapporten, som utgis av Scholars at Risk hvert eneste år, analyserer 324 angrep mot høyere utdanning i 56 land det siste året. Flere av disse er direkte voldelige angrep begått av både statlige og uavhengige grupper, hvor det i løpet av perioden er 32 drepte studenter og akademikere.

Mange av angrepene er mer systemiske - som arrestasjoner, forsvinninger og reiseforbud for å kontrollere og stilne kritiske stemmer i akademia. Vi mener at disse angrepene er del av en større global tendens hvor også systematisk underminering av akademisk frihet utgjør en alvorlig trussel mot våre samfunn.

Brazil: kritiske stemmer får sparken

I august brant Amazonas og presidenten i Brasil, Jair Bolsonaro, kalte det «løgn». Ikke bare kalte han data fra satellittene til Brasils nasjonale romforskningsinstituttt «løgn», han sparket også direktøren for instituttet.

Angrepene på den akademiske friheten i Brasil er blitt hyppige, og har farlige konsekvenser. I Brasil har Bolsonaro tatt opp kampen mot akademikere som er uenige med ham, ikke gjennom redelig debatt, men for eksempel gjennom å oppfordre studenter til å ta lydopptak av forelesere som «indoktrinerer» studentene sine eller snakker negativt om Bolsonaros valgseier, og sende dem til ham.

I høst var professor Lynn Mario de Souza fra universitetet i Sao Pauolo i Norge på invitasjon fra Scholars at Risk Norge og SAIH. Han er svært bekymret over situasjonen for akademikere, og budsjettkuttene som spesielt rammer humaniora.

Akademikere omtales som venstrevridde og kommunister. Løsningen fra Bolsonaro er å sparke akademikere og kutte i «ulønnsomme» studier som de humanistiske, som bare «synser» og ikke skaper økonomiske vekst. At «synsingen» er kritisk til ham kommer også godt med.

ikke et enestående tilfelle

Dessverre er ikke Bolsonaro alene i sin retorikk, og heller ikke i sine politiske angrep på den akademiske friheten. I Ungarn lyktes Viktor Orban med å stenge ned kjønnsstudier i sin kamp mot «gender ideology».

Flere forskere og studenter i landet står uten jobb, studieplass og opplever trusler og trakassering for sin forskning. I Italia ba representanter for partiet til avgåtte visestatsminister Salvini, Lega Nord, Universitetet i Bologna om å fjerne en bok fra pensum fordi de hevder den er «anti-Salvini» og omtaler partiet som høyreekstremt.

SAIHs partnere er sivilsamfunnsorganisasjoner i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia som jobber for retten til høyere utdanning og akademisk frihet. Deres arbeid er ofte upopulært hos styresmaktene, og flere steder er forholdene for studenter og akademikere blitt vanskeligere.

Les også: Slik jobber SAIH internasjonalt.

verden trenger forskning

I en tid med store globale utfordringer som økt polarisering, klimakrisen, terrorisme og «fake news» er det viktigere enn noensinne med akademisk frihet og autonomi for universitetene. Verden trenger forskning for å løse de store utfordringene fremfor oss, og samfunn trenger forskere som ikke begrenses og sensureres av den til enhver tid sittende regjering.

Akademisk frihet og universitetenes autonomi er under sterkt press i mange land, og den internasjonale organisasjonen Scholars at Risk rapporter stadig om nye brudd. Vi kan ikke ta disse verdiene for gitt, selv ikke i Norge.

I Norge er vi heller ikke immune for politikere som ønsker å bruke politisk makt for å endre forskningen. Før sommeren tok innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, til orde for å kvotere inn innvandringskritiske forskere fra utlandet. Han var misfornøyd med den norske forskningen på konsekvensene av innvandring, og rettet spesielt pekefingeren mot forskere i Fafo. Helgheim har også kalt klimaforskere konspirasjonsteoretikere.

Angrepene mot akademisk frihet kommer i mange former, alvorlighetsgrader og ikke minst med mange grunner. Samtidig har de alle til felles at de er en trussel mot fri forskning, kritiske stemmer og en kunnskapsbasert politikk. Det er det siste vi trenger i verden.

Denne artikkelen var først publisert i Khrono, 4.12.2019.

Vil du støtte SAIHs arbeid for utdanning og akademisk frihet? Gi et bidrag.