Reisebrev fra Kautokeino

Dagene i Kautokeino ga oss en påminnelse om at utdanning handler om mer enn pensum og læreplaner. Det handler også om språk, identitet og retten til å definere egen kunnskap og egne historier.

To timer i bil mellom Alta og Kautokeino blir hysterisk når vi oppdager at leiebilen kun har ett innebygd lydspor med det som høres ut som et Disney Channel album fra 2006. Instrumental versjon. På repeat. Og med null radiosignal som alternativ.

Etter en svipptur fra Tromsø og en litt lengre reise fra Oslo møttes vi endelig i Alta. Vi er Emma og Nicole, to medlemmer av SAIHs avkoloniseringsgruppe. Med ulik bakgrunn, men med en felles interesse for spørsmål om kunnskap, språk og identitet, satte vi kursen mot utdanningskonferanse ved Samisk høyskole i Kautokeino.

Konferansen ga oss muligheten til å høre fra mennesker som i mange år har jobbet for utdanning på urfolks premisser. Gjennom foredrag, samtaler og møter ble vi minnet på at spørsmål om kunnskap ikke bare handler om hva som undervises, men også om hvem som får definere hva som teller som kunnskap i utgangspunktet. Vi fikk høre erfaringer fra ulike deler av verden, og se hvordan utdanning kan være et verktøy for å styrke språk, kultur og kunnskapssystemer. Slike møteplasser er viktige fordi de viser at ulike måter å organisere og forstå utdanning på ikke bare er mulig, men allerede eksisterer.

For Emma traff samtalene ekstra nært. Som samisk elev og student var samisk historie, språk og kunnskap ofte fraværendei utdanningsløpet. Derfor var det sterkt å være på en konferanse der urfolkskunnskap ikke var et tilleggsperspektiv, men selve utgangspunktet. 

Noe av det som nettopp gjorde sterkest inntrykk på oss var samtalene om språk. For Nicole vekket samtalene egne tanker om det å vokse opp med minoritetsbakgrunn som andregenerasjons innvandrer. For selv om vi kommer fra ulike bakgrunner, kjente vi oss begge igjen betydningen av språk som noe mer enn ord. Språk handler også om historier, minner og verdier. Det handler om hvordan vi forstår verden på. Arbeidet for å styrke urfolksspråk ikke bare handler om fortiden, men om hvem som får definere seg selv, fortelle sine egne historier, og videreføre kunnskap til kommende generasjoner.

Kautokeino viste oss at arbeidet med utdanning på urfolks premisser ikke bare handler om institusjoner og politikk. Det handler også om mennesker, historier og felleskap. Det er noe vi tar med oss videre inn i arbeidet vårt i SAIH.