​Utvinningsindustri og åpenhet i Bolivia

Sivilsamfunnsorganisasjonen CEADL i Bolivia har samarbeidet med SAIH om Observatoriet for Naturresurser siden 2007, med støtte fra Norad under Olje for Utvikling-programmet. 2015 er siste året med støtte gjennom Olje for Utvikling. I ukens blogginnlegg forteller Rosmery Quispe om problematikken rundt olje- og gassvirksomhet i Bolivia.

Jeg jobber i sivilsamfunnsorganisasjonen CEADL, som driver Observatoriet for Naturressurser i Bolivia. Vi er også medlem av nettverket Publish What You Pay. PWYP Norge har i 2014 og 2015 holdt et kurs for deltakere fra Latin-Amerika for å dele kunnskap om hvordan verdikjeden i utvinningsindustrien fungerer, med fokus på politiske og økonomiske aspekter. Første samling var i Oslo i november i fjor, og andre samling var i Guatemala i mars i år. Hovedbudskapet er at bare et aktivt og velinformert sivilsamfunn er i stand til forstå hvordan man kan lage åpenhetsmekanismer for å få et mer åpent, demokratisk og bærekraftig samfunn.

Til tross for at kursdeltakerne kom fra flere land med ulike virkeligheter, forsto vi at måten utvinningsindustrien opererer på er den samme. De store transnasjonale selskapene har relasjoner i hele verden, og deres eneste målsetting er å oppnå høyest mulig avkastning slik at de kan plassere gevinsten i skatteparadiser. Dette går på bekostning av befolkningen i produsentlandene, som blir fattigere i takt med at selskapene blir rikere. Det er viktig for oss å ha strategier for kommunikasjon og internasjonale nettverk som gjør det mulig for sivilsamfunnsorganisasjonene som kjemper for åpenhet og god forvaltning i utvinningsindustrien å påvirke mer.

​Olje- og gassutvinning i Bolivia

Bolivia produserer olje og gass, og har hatt en historisk velferdsvekst de siste årene på grunn av økningen i olje- og gasspriser. Men denne velferdsveksten er styrt av markedets lover, og ved utgangen av 2014 og nå i 2015 har olje- og gassprisen blitt nesten halvert. De siste 10 årene har sentralregjeringen, fylkene, kommunene og universitetene mottatt store pengeoverføringer gjennom skatter og avgifter fra olje og gassektoren. Inntektene fra ikke-fornybare råvarer som olje og gass vil på et tidspunkt ta slutt. Inntektene fra gass kanaliseres mot små servicebedrifter, handel, transport, konsulentvirksomhet og konstruksjon, men muliggjør ikke produktiv og alternativ reinvestering på lokalt plan som vil generere inntekter på lang sikt.

Det er helt nødvendig å ha et velorganisert og godt informert sivilsamfunn som kan kreve åpenhet. Det er viktig at sivilsamfunnet har kunnskap om hvordan inntektene genereres, om hvem som er aktørene, og hvor stor del av inntektene de eksterne aktørene tar med seg. Vi må vite hvor mye av inntektene som forsvinner ut av landet og hvem som eier resursene, vi må kjenne til hvordan inntektene fra ressursene våre blir fordelt, og ikke minst: Vi må delta kollektivt i investeringene av overskuddet.

I tilfeller der urfolk lever i områder som er rike på olje og gass, er det viktig at de har kjennskap til og deltar i konsultasjonsprosesser i forkant av tildeling av kontrakter til olje og gasselskapene, i samsvar med reglene for konsultasjon og deltakelse av urfolk. Dette for å sikre at det gjøres investeringer i lokalsamfunnene og at miljøet respekteres.

​Et velinformert samfunn krever at rettigheter oppfylles

I 2010 mobiliserte guaraní-folket til en stor demonstrasjon. Dette førte til at regjeringen gikk med på gi Moder Jord en pause og ikke åpne nye olje- og gassbrønner før det ble ryddet opp etter forlatte og forurensende gamle brønner som ødelegger jorda og vannet.

Guaraníenes folkevalgte forsamling, den statlige nasjonalparkforvaltningen, sentralregjeringen og Observatoriet for naturressurser gjennomførte fra 2011 en inspeksjon av forlatte oljeinstallasjoner som forurenset grunnvannet og jorda i nasjonalparken Aguaragüe.

For å få de statlige myndighetene til å forplikte seg til å rydde opp etter tidligere olje- og gassutvinning, viste Guaraníenes folkevalgte forsamling og Nasjonalparkforvaltningen en video og et nyhetsbrev laget av Observatoriet for naturressurser på et stort møte med Olje- og gassdepartementet, Miljø- og vanndepartementet og det statlige olje- og gasselskapet YPFB. I juni 2013 ble de to brønnene San X3 og San X 31 forseilet, og området rundt ryddet. Brønnene hadde forurenset elva Chorro, som gir vann til befolkningen og jordbruket i tre lokalsamfunn.

All olje- og gassvirksomhet påvirker miljøet, og regjeringen har en forpliktelse til å gjøre konsekvensanalyser av miljøpåvirkningen og forhåndskonsultasjoner hos befolkningen som blir påvirket. For når det blir slutt på ikke-gjenvinnbare ressurser, er det lokalbefolkningen som skal sitte igjen med det som vannet og jorda produserer.

For mer informasjon, se CEADL på Youtube:

(Oversatt av Live Bjørge, SAIH)