Utdanning som våpen i kampen mot aids

Hiv-viruset brøt ut for fullt på 1980-tallet. Siden da har aids tatt over 25 millioner menneskeliv. I dag er mer enn 40 millioner mennesker smittet med viruset, og Afrika sør for Sahara er hardest rammet. Epidemien stiller de hardest rammede landene overfor enorme utfordringer. Utdanningssektoren i mange land er hardt rammet av epidemien. Men hvilken rolle kan utdanningssektoren spille i kampen mot hiv-viruset?

Det som skiller aidsepidemien fra de fleste andre store epidemier verden har vært stilt overfor, er at den hovedsaklig rammer den arbeidsdyktige delen av befolkningen. Epidemien har således fått store konsekvenser både for kvantiteten og kvaliteten av utdanningen i rammede land. I flere land i Afrika ser man en stadig økende dødelighet blant lærere på alle utdanningsnivåer. I deler av Uganda og Malawi regner man med at over 30 % av lærerne er hivpositive. Når en lærer dør eller blir syk, blir ofte en hel klasse med elever stående igjen uten lærer. Mange av lærerne som jobber er syke, og dette går klart utover kvaliteten på undervisningen. Det er også vanlig at ufaglærte personer tar over lærerjobber for å møte behovet for lærere. Samtidig ser man i enkelte land at etterspørselen etter elevplasser i grunnskolen synker. I mange tilfeller blir barn i hushold rammet av hiv/aids tatt ut av skolen for å hjelpe til hjemme. Dette gjelder spesielt jenter. Når barn blir foreldreløse, er det også ofte nødvendig for dem å ta en jobb for å tjene penger fremfor å gå på skole.

Samtidig som hiv/aids går hardt utover utdanningssektoren, er utdanning er et av de viktigste våpnene i kampen mot aids. I år 2000 ble det imidlertid på verdensbasis anslått at 880 millioner voksne er analfabeter og at 113 millioner barn ikke har adgang til grunnutdanning. Dette til tross for at retten til utdanning er en grunnleggende menneskerett. I følge Verdensbanken er det sterke bevis for at utdanning i seg selv forhindrer spredning av hiv. Aktuelle studier viser at hiv-forekomsten er mindre blant utdannede personer enn blant resten av befolkningen i et land. Utdanning åpner for en bedre forståelse for råd og informasjon om sikker seksuell adferd og mulighet til å handle deretter. Dette forutsetter at hiv/aids i større grad kommer inn på timeplanen på alle utdanningsnivåer.

Skoler og universiteter har en unik mulighet til å nå ut til mange mennesker. Samtidig som elevene og studentene lærer om hiv/aids, kan vi regne med at de sprer informasjonen videre til sin omgangskrets. Lærere og forelesere er autoritetsfigurer som blir lyttet til. Det de sier og ikke sier har stor påvirkning på studentenes og elevenes holdninger og forståelse.

I tillegg til at det selvfølgelig er viktig at folk får opplæring i hvordan man unngår å bli smittet, har utdanning i seg selv en merverdi utover dette som er avgjørende i kampen mot viruset. Utdanning er et av de viktigste verktøy for å redusere jenters sårbarhet. Jenter med utdanning har vist seg å bli mer økonomisk uavhengige, de gifter seg senere og gjennomfører familieplanlegging i større grad enn jenter uten utdanning. Alt dette er med på å minske risikoen for å bli smittet. Dette er spesielt viktig i Afrika, der sannsynligheten for å bli smittet med hiv, i følge UNAIDS, er 2,5 ganger større hos unge jenter enn hos unge gutter.

Under FNs Utdanningskonferanse i Dakar i 2000 ble det fastsatt et mål om å sikre grunnutdanning for alle innen 2015. FN, verdens ledere og organisasjoner har sluttet seg til dette målet. Det er avgjørende at alle land jobber for at dette målet kan oppnås, også de landene der utdanning for alle er en selvfølge. Støtte til utdanning er en svært viktig del av norsk bistand. Rundt 10 % av den norske bistanden går til utdanning i mottagerlandene, i hovedsak til grunnskoleutdanning. Det er samtidig viktig å tenke forbi grunnutdanningen. Kun 26 % av den totale utdanningsbistanden har de tre siste årene gått til høyere utdanning. Når akademikere og andre utdannede folk dør av aids, må nye folk fylle stillingene deres. Hvis man ikke satser på en sterk universitets- og høyskolesektor, risikerer man lavere utbytte av den framgangen som skal følge med grunnskole for alle.

Utdanningsnivået i en befolkning er klart knyttet til landets økonomi. Det finnes utallige bevis på at investering i utdanning er økonomisk lønnsomt. Empirien viser et tydelig positivt forhold mellom økt utdanning og økonomisk vekst. Intet land har erfart økonomisk vekst uten først å ha investert i å utdanne sine borgere. Det er også en klar sammenheng mellom sykdom og fattigdom. Fattigdom gjør mennesker mer sårbare for sykdom, samtidig som sykdom i enkelte land kan føre til fattigdom. Det er derfor avgjørende at land investerer i utdanning for å sikre god helse.

Den globale responsen på epidemien har økt betraktelig de siste årene. Satsningen på hiv/aidsprogrammer i lav- og mellominntektsland har økt i 2003, spesielt i Afrika sør for Sahara. Koordinerende organisasjoner er på plass og flere land har begynt å dele ut antiretrovirale medisiner og medisiner for opportunistiske infeksjoner til befolkningen. Men denne utviklingen klarer dessverre likevel ikke å holde tritt med omfanget og hastigheten på virusets spredning i regionen.

Selv om basiskunnskapen om hiv/aids har økt blant unge mennesker de siste årene, er den i følge UNAIDS fortsatt alarmerende lav i mange land, spesielt blant unge kvinner.

Når det gjelder bistand til utdanningsprosjekter er tålmodighet av stor betydning. Vi må huske at det kan ta årevis før man vil se noen virkning av utdanningssatsningen på den faktiske aidsforekomststatistikken. Dette må tas med i vurderingen av effekten av utdanningsprosjekter. Samtidig har vi ingen tid å miste. I løpet av den tiden du har brukt på å lese denne kronikken har ca 50 mennesker dødd av aids.