Utdanning i skuddlinjen

http://universitas.no/omverden/57959/utdanning-i-skuddlinjen/hl:syria

– Angrepet på universitetet i Aleppo nylig aktualiserer beho­vet for å beskytte utdanningsin­stitusjoner i krigssoner, forteller leder for Studentenes og akade­mikernes internasjonale hjelpe­fond (SAIH), Anja Bakken Riise.

Militære trusler mot akade­miske miljøer er ikke noe nytt. Opposisjon og kritikk mot regje­ring og styre kommer ofte fra et akademisk, intellektuelt hold.

Må anerkjennes som nøytral sone

Nå mener blant andre SAIH og det internasjonale universitets­nettverket Scholars at Risk, som Universitetet i Oslo (UiO) er en del av, at beskyttelsen av under­visningsbygg i konfliktsoner må oppgraderes.

– Vi trenger å gjøre utdan­ningsinstitusjoner til et huma­nitært rom, der de anerkjennes som nøytrale soner i konflikter, forteller Riise.

Nøytral sone defineres som en sone hvor en eller flere stater har forpliktet seg til bare i be­grenset utstrekning å gjøre bruk av de rettigheter som står i for­bindelse med krigføring.

I det siste har beskyttelsen tilsynelatende stått svakt i flere konfliktpregede områder. UNESCOs rapport «Education under attack 2010» forteller blant anna om over tre hundre skoler som er blitt angrepet i In­dia de siste åra, om hvordan flere titalls akademikere og studenter er blitt drept i Irak og om svært mange angrep mot utdannings­institusjoner i Thailand.

Intet rom for våpen

– Det finnes gråsoner, men på en skole bør det generelt ikke være våpen. I tillegg til akademisk frihet skal institusjonene være basert på organisasjonsfrihet og politisk engasjement. Dette må skje uten at voldelige og væp­nede konflikter trekkes inn på campus, mener Riise.

– Hva tror du gjør utdanningsin­stitusjoner til militære mål i man­ge væpnede konflikter?

– Utdanningen kan oppfat­tes som en arena for innføring av fremmedkulturelle elemen­ter, som truer tradisjon og lokal kultur. Ved utdanningsinstitu­sjoner presenteres ofte alterna­tive synspunkter, eller det drives menneskerettighetskampanjer. Det er det ikke alle som liker, forteller SAIH-lederen.

Presset akademia

I Syria er problemstillingen i disse dager høyaktuell. 15. janu­ar ble en seksjon av studentbo­ligene på universitetet i Aleppo og en del av arkitekturfakultetet ved universitetet bombardert. Eksplosjonene tok livet av minst 80 mennesker og skadet enda flere.

Jonas Dræge, MPhil-student i moderne midtøstenstudier ved Oxford University, bodde i Syria en periode og har førstehåndser­faringer fra hvordan syriske stu­denter blir utsatt for militære pressmidler.

– For et autoritært regime uten noe sterkt sivilsamfunn er studenter en spesielt viktig gruppe å kontrollere. For regi­met i Syria var det enda vikti­gere å forhindre dannelse av stu­dentgrupper enn de fleste andre typer opposisjonsgrupper, sier Dræge.

Studenten sier at ungdom­mens mobilitet er et hovedfokus for regimet i Syria.

– De elleve årene Bashar al-As­sad var president før demonstra­sjonene starta for alvor i 2011, var det intellektuelle som prøvde å lede opposisjonen. Studentene som ble med, prøvde gjentatte ganger å organisere undergrup­per ut av disse opposisjonsgrup­pene. Regimet slo hardt ned på alle slike forsøk. Først arresterte de våghalsene, så satte de inn hemmelig politi på campus og advarte mot at studentmøter ville bli møtt med hard respons.

Da Dræge var i Aleppo i mai 2011, to måneder etter de første demonstrasjonene starta sør i landet, besøkte han campus på universitetet i Aleppo. Halvan­net år senere ble universitetet angrepet. Det spekuleres stadig i om det var bakkeraketter avfyrt av opposisjonsmedlemmer, el­ler om det var rakettangrep fra regimets jagerfly som forårsaket eksplosjonene.

«For et autoritært regime uten noe sterkt sivilsamfunn er studenter en spesielt viktig grup­pe å kontrollere»

Jonas Dræge, MPhil-student i moderne midtøstenstudier ved Oxford University.

Lys i enden av tunnelen

Rob Quinn, Executive Director ved Scholars at Risk-nettverket, som har hovedbase ved New York University, har tro på at sikkerheten ved alle verdens utdannelsesarenaer skal bedres.

– Nettverket med interna­sjonale aktører som bryr seg om angrepene på utdannings­institusjoner på alle nivåer, er voksende. Vi jobber sammen gjennom Global Coalition for Protecting Education from At­tack (GCPEA) for å vise inter­essentene hvilke behov utdan­ningsinstitusjoner har for bedre beskyttelse, forteller Quinn.

– Hva er arbeidets konkrete mål?

– Målet er bedre og mer påli­telig beskyttelse. Genèvekon­vensjonen forbyr allerede vil­kårlige angrep på sivile lærere og bygg. Det vi håper å se, er en større respekt og bedre beskyt­telse av utdanningsinstitusjo­ner i alle land, uansett tilstand, fordi utdannelse er alles fram­tid, sier Quinn.

universitas@universitas.no