Utdanning gir utvikling for alle - eller bare nesten?

Av Kathrine Sund, leder i SAIH

Utdanning dreier seg nemlig om mer enn et læringstilbud. Utdanning handler både i Norge og i Sør om politikk, økonomi og kultur. Det er gjennom politiske prosesser innholdet avgjøres; om Ibsen skal være obligatorisk lesning eller hvilke språk det skal undervises på. Det er økonomi som er bestemmende for rammene; om en institusjon får opprettholde forskerstillinger på et institutt med få studenter, eller om det kan kjøpes inn bøker til universitetsbiblioteket. Kulturell tilhørighet kan være bestemmende for om du får tilgang til utdanning i det hele tatt.

En gruppe som ofte faller utenfor utdanningssystemet er urfolk. Det er ofte flere årsaker til det. De får gjerne ikke undervisning på eget språk, opplever at innholdet i opplæringen ikke bygger på eller tar opp i seg kunnskap de har fra før, eller at de ikke blir respektert når de går i tradisjonelle klær. Studenter fra ayamarakulturen i Bolivia studerer for eksempel europeisk faglitteratur på et europeisk språk. Dette signaliserer at Europa er base for kunnskapsutvikling og at deres eget språk ikke er egnet som akademisk verktøy. Også kvinner har mange steder mindre tilgang til utdanning enn menn.

Gode strategier kan snu dette fra et problem til en ressurs. URACCAN-universitetet i Nicaragua er et godt eksempel på en institusjon som har utviklet en strategi for å inkludere minoritetskvinner. Undervisningen tar utgangspunkt i den virkeligheten kvinnene lever i på Atlanterhavskysten i Nicaragua, og mer enn halvparten av alle studentene er kvinner.

”Kvinnene her kommer fra flere ulike folkegrupper og snakker flere språk. Universitetet er multietnisk og arbeider for at kvinner må ta sitt utgangspunkt i den virkeligheten kvinnene lever i”, sier Dr. Myrna Cunningham, den første kvinnelige rektoren på URACCAN. Universitetet er en av SAIHs eldste samarbeidspartnere, og med støtte fra studenter i Norge har vi støttet dem i over 13 år.

Det må finnes politisk vilje for å utvikle slike gode strategier, og dessverre møter en ofte en klassisk catch 22 her; de som vil påpeke at utdanning må tilpasses alle, også de såkalt marginaliserte gruppene, har ofte selv falt utenfor utdanningssystemet og er derfor dårlig representert i styre og stell. Utdanning er en av hovedveiene til maktposisjoner i samfunnet. Grupper som er underrepresentert i utdanningssystemet er også ofte underrepresentert i statlig styre. Det er et viktig demokratisk prinsipp at alle borgere skal få adgang til å delta i de politiske prosessene. For å kunne oppfylle dette prinsippet, må det legges til rette for at alle får tilgang til utdanning på sine premisser.

Derfor støtter SAIH lokalt forankrede utdanningsprosjekter rettet mot grupper med liten innflytelse. Med støtte fra studenter i Norge som betaler SAIH-tierne, driver vi bistand til høyere utdanning og opplæring i Sør. Vi jobber ikke med grunnutdanning. I Latin-Amerika jobber vi med organisasjoner og institusjoner i Bolivia og Nicaragua som jobber for at marginaliserte grupper skal få tilgang til relevant utdanning. De jobber blant annet for at urfolkskvinner skal få tilgang til høyere utdanning. De og vi mener at retten til utdanning skal være lik for alle, uansett kjønn eller etnisitet.

SAIH mener at god utdanning tar utgangspunkt i den lokale konteksten og i ideene til de som utdannes. Vi bygger ikke opp prosjekter fra bunnen av, men samarbeider med allerede eksisterende organisasjoner og institusjoner, og bidrar med støtte på deres premisser. God bistand er mye mer enn å gi penger fra Nord til Sør. Vi trenger globale politiske endringer av rammevilkår og underliggende strukturer for å bidra til utvikling i Sør. Men økonomisk bistand og solidaritet er likevel en livsviktig forutsetning for mange organisasjoner og institusjoner i Sør, aktører som både nå og i framtiden bidrar til endring. SAIH-tierne studenter i Norge betaler, gjør det mulig for oss å støtte dem.