TV-aksjon mot sin hensikt

(image) ”Se på det her fjeset, tenk at han kanskje ikke får lov til å leve lengre” sier NRKs folkereporter Randi Kjellmo Gard i Malawi, og viser frem et aids-sykt barn på TV-skjermen. Hun henvender seg rett til hjertet, bildet fades ut, og seeren blir opplyst om at man burde støtte TV-aksjonen. Reklamebyrå-ideen ”folkereporter” skaper en personlig relasjon mellom ”saken” og TV-titteren, og aller viktigst: løsningen på saken. Det skapes et bilde der problemet befinner seg på et personlig nivå, mellom det døende barnet og meg som sitter i sofaen. Når løsningen på dette problemet blir å putte penger i bøssa representerer det en sterkt forenklet løsning som overser strukturelle og politiske spørsmål. Bildebruken bygger også opp om våre fordommer om Afrika som det uforanderlige håpløshetens kontinent der hvite mennesker strekker ut en hjelpende hånd. Afrikanerne, som nesten alltid er syke eller fattige og nesten alltid kvinne og barn, venter passivt på vår veldedighet og hjelp.

SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) mener at TV-aksjonens billedbruk er et hinder for langsiktig utvikling i Afrika. Fremstillingene av afrikanske land bidrar til å opprettholde et unyansert bilde av situasjonen og løsningene på utfordringene i disse landene. Det er spesielt reklameinnslagene til aksjonen og TV-aksjonens bruk av folkereportere vi reagerer på.

Gjennom fokuset på følelser og det personlige bidraget blir politiske og strukturelle spørsmål ignorert i TV-aksjonen. Det er flere politiske og strukturelle grunner til at hiv/aids-pandemien har forfestet seg, og dette trenger fokus. Man trenger å diskutere legemiddelindustriens patentsystemer, utdanning og hjernetyveri. Vi mener at dette ikke trenger å bli tørr og kjedelig TV, det er mulig å lage spennende og engasjerende TV om strukturelle spørsmål. Men det trengs kreativitet og vilje til å frigjøre seg fra behovet for å gi seere dårlig samvittighet og å fremstille hvite mennesker som Afrikas redningsmenn.

Hva hvis neste TV-aksjon viste oss bilder som ansvarliggjør legemiddelindustrien som hindrer tilgang på hiv/aids-medisiner gjennom høye medisinpriser? Vis oss sykehusene i Vesten der zambiske sykepleiere jobber, uten at de tomme zambiske sykehusene får noen kompensasjon for det. Mangel på helsepersonell er et av hovedhindrene for å få gjennomført hiv/aids-behandling, og en viktig årsak til dette er i følge Leger uten Grenser at det foregår massiv forflytning av helsearbeidere fra land i Sør til Vesten. Er ikke dette urettferdig og engasjerende? Ville ikke et slikt fokus muliggjort endringer? Det er mange forhold i ”Nord” som får direkte konsekvenser i ”Sør”. Eller trenger NRK de ”fattige barna i Afrika” som nasjonalt og politisk samlende størrelse som skaper minst mulig kontrovers? Vi trenger en mer politisk TV-aksjon som presser aktører som støtter opp om urettferdige system, vi trenger folkelig oppslutning rundt det faktum at det er strukturelle årsaker til fattigdom og hiv/aids.

I en undersøkelse gjennomført av Synovate for Fritt Ord 2007 ble 1000 nordmenn spurt om hva de forbinder med Afrika. 72 % svarte nød og fattigdom. Med god grunn? Afrika er det kontinentet som er mest utsatt for fordomsfull, negativ og unyansert dekning, og TV-aksjonen er intet unntak. Afrikanere blir på merkelig vis ofte fremstilt som om de deler skjebne, en generalisering som blir gjeldende for 900 millioner mennesker i 54 land. Disse menneskene og landene har mange utfordringer, det er det ikke noe tvil om, men utfordringene er sammensatte, forskjellige og har ingen ensidig og enkel løsning. I en FN-undersøkelse, også fra 2007, var et av spørsmålene: ”Av alle barn i skolealder i utviklingsland, hvor stor prosentandel tror du går på skolen?”. Rett svar er 86 %. Sikkert mange som blir like overrasket som meg. For en herlig overraskelse, for en nyhet! Men hvorfor har vi ikke hørt om dette, og alle de andre eksemplene på god utvikling? 67 % av de som deltok i undersøkelsen svarte at de trodde det var mellom 1-30 % som gikk på skolen. Videre i undersøkelsen tror nordmenn konsekvent at situasjonen er mye verre enn den er, er dette tilfeldig?

Media og bistandsorganisasjonene spiller en sentral rolle i formidlingen av våre oppfatninger om land i Sør. Når det er så mye positivt som skjer, og det blir forbigått i stillhet, sitter vi igjen med et bilde som er svært unyansert. Et ”riktigere bilde” av Afrika skapes ikke nødvendigvis av å vise frem flere glad-saker i media, men ved å belyse ulike aspekter av et problem, og beskrive menneskers og samfunns flerfoldighet, ikke bare det ekstreme og det negative. Dette handler om menneskeverd og respekt, og å drive et godt journalistisk arbeid.

SAIH mener at misoppfatninger om afrikanske land kan være til direkte hinder for langsiktig utvikling og endring. Feiloppfatninger fører for eksempel med seg at afrikanske land ikke blir sett på som partnere i handel, lav turisme, og i verste fall bistand som ikke svarer til reelle behov. Alt dette får direkte konsekvenser for afrikanske land.

Er det slik at NRK tenker at folk bare engasjerer seg og bidrar til TV-aksjonen hvis de blir sittende hjemme med vondt i magen fordi alt er så ille ”der ute”? Vi er lei av dystre nyheter og kan engasjere oss like mye eller mer hvis det føles som om vi beveger oss i riktig retning i verden. NRK bør vise mindre barn med fluer i øynene, vis oss mer optimisme, vis oss mer verdighet!

Statskanalen blir av store deler av publikum ansett som troverdig, mangfoldig og viktig. Det er derfor alvorlig at NRKs regi av folkereporterne og reklameinnslagene er med på å bygge opp et ubalansert bilde av Afrika. SAIH har derfor sendt ut en resolusjon vedtatt på vårt årsmøte der vi oppfordrer NRK og UNICEF til å vurdere hvordan deres billedbruk er med på å skape misoppfatninger både om situasjonen i ulike land og om løsningene på utfordringene der.