Studentprotest med livet som innsats

(image) KOLBOTN/COLOMBIA: 22-åringen går nå første året sosionom på høyskolen i Sør- Trøndelag. – Jeg engasjerer meg i SAIH fordi jeg syns de står for noe utrolig bra med slagordet “utdanning for frigjøring”, forteller hun. I november reiste Anita sammen med ni andre til Colombia. Blant andre traff de Piedad Cordoba som i år ble nominert til Nobels fredspris.

Terrorstempel Etter 10 dager i Colombia har hun lært utrolig mye om et land hun ikke visste særlig mye om før. – Konflikten i Colombia har pågått i flere tiår, men likevel hører vi aldri noe på nyhetene om Colombia og studentsituasjonen der. Det har seg nemlig slik at studentene blir stemplet som terrorister som jobber imot samfunnets beste. Mens det de egentlig gjør er å ha et kritisk blikk på landets politikk, og komme med egne sterke meninger og ideer. Studentene blir utsatt for vold, trusler og til og med drap!

Farlig fagorganisert Anita utdyper videre: Colombia er det landet i verden med nest flest internt fordrevne mennesker etter Sudan og det landet i verden hvor det er farligst å fagorganisere seg. Det er faktisk dobbelt så mange fagorganiserte som blir drept i Colombia enn i resten av verden totalt. Bare mellom 1998 og 2003 har hele 70 studentledere blitt drept, og tallene på menneskene som har blitt arrestert eller har “forsvunnet” er svimlende høye. – Konflikten i Colombia er svært komplisert, men den går i korte trekk ut på at regjeringshæren kjemper mot venstreorienterte geriljagrupper som FARC og ELN. I tillegg støtter både ulike paramilitære grupper og USA regjeringen i Colombia. Brudd på menneskerettighetene blir begått av alle parter, og de ulike aktørene har enormmakt med sine verdier innenfor narkotika, land og næringsliv.

Fornekter konflikt Regjeringen derimot, vedkjenner seg ikke at det fins noen konflikt i landet, og dette er kanskje en av de største utfordringene befolkningen står ovenfor. Hvordan skal man kunne løse en konflikt hvis den ikke “finnes”? Det er konflikten i landet som helt klart er den største utfordringen for å bedre studentenes kår. Studentene blir sammenlignet med geriljaen, som igjen blir sammenlignet med terrorister, og grunnet dette blir de truet og drept av politiet og de paramilitære gruppene. Blir det en fredelig løsning på konflikten i Colombia vil dette også bedre studentenes kår.

Drapstrusler Bare i løpet av de ti dagene vi var i Colombia kom det flere drapstrusler mot studenter. Blant annet kom det et trusselbrev fra den paramilitære gruppen Aguilas Negras (Svarte Ørner), som spesielt var rettet mot 11 studenter og deres navn var listet opp. Videre i brevet sto det: “Dette er ingen advarsel. Vi kommer til å starte en krig mot Atlantico (et universitet) og inne på universitet. .. Dette er ingen lek. Dere har blitt identifisert og funnet, denne gangen kan dere ikke gjemme dere. Samle dere og gjør jobben lettere for oss…” Dette er et lite utdrag fra hverdagen til studentene i Colombia. –Da vi besøkte universitetet i Bucaramanga fikk vi høre historien om en korrupt rektor. Han er anklaget for å samarbeide med de paramilitære gruppene, og for å ha utlevert navn på organiserte studenter og lærere. Selv om lærere og studenter ved universitetet protesterer, er han fortsatt rektor på skolen med stor støtte fra president Uribe. Det er heller ikke lenge siden Uribe gjorde om loven som nå sier at studenter kan bli arrestert inne på skolens område. Mer enn en gang har det skjedd at politiet stormer skolen under rolige demonstrasjoner og slår, banker opp og arresterer elever, forteller hun.

Åpne øynene Anita tror det er utrolig viktig at man sender elev- og studentdelegasjoner til land som Colombia. – En så skjult konflikt som den sompågår i Colombia trenger internasjonalt fokus og press. Det kan virke som nettopp dette er det eneste president Uribe frykter. Størst inntrykk gjorde alt hun så, hørte og opplevde: I stedet for å se på studentene som en ressurs til videreutvikling av landet, blir de utsatt for vold, trusler og drap. – Det er helt ufattelig for meg å tenke at en regjering kan kalle studentene terrorister og behandle dem likedan. Men, legger hun til: – Til tross for de grusomhetene de opplever daglig, må jeg bare si at måten de kjemper videre på og velger å ikke gi opp, i tillegg til en utrolig livsglede er noe vi bare må beundre dem for, og kanskje har vi noe vi kan lære av dempå dette området.