Nyhet
Solidaritet fra studenter til Norges lengstlevende protestleir: kampen om Repparfjord
Ved Riehpovoutna (Repparfjorden), i Kvalsund i Finnmark/Sápmi, står Norges lengstlevende protestleir fremdeles. På Markoppneset har miljøaktivister, studenter, reindriftsutøvere, forskere og andre forkjempere for samiske rettigheter stått sammen i årevis.
Og motstanden mot Nussir-gruva vokser. Denne helga reiser 50 studenter og unge aktivister fra Universitetet i Tromsø til Repparfjord for å vise solidaritet med protestleiren.
Turen er et samarbeid mellom SAIH og flere andre organisasjoner, og bussen som går fra Universitetet i Tromsø (UiT) fredag er fullbooket.
Det sier noe om hvor mange som ønsker å vise støtte. Mange opplever at det som skjer i Repparfjord angår langt flere enn de som bor der.
Hva står på spill i Riehpovoutna?
Riehpovoutna er en nasjonalt vernet laksefjord og en livsnerve for både lokale økosystemer og samisk reindrift. Gruveselskapet Blue Moon Metals (tidligere Nussir ASA) planlegger å utvinne kobber og dumpe rundt 30 millioner tonn giftig gruveavfall direkte på fjordbunnen.
Dette er ikke første gang fjorden trues. På 1970-tallet ble omkring tre millioner tonn giftig avfall dumpet her, noe som nesten førte til kollaps i laksebestanden. Først etter at dumping opphørte, kunne økosystemet begynne å ta seg opp igjen.
Repparfjorden er hjem for en av Norges viktigste bestander av vill atlantisk laks, og grenser til viktige kalvings- og trekkområder for reindrifta i Fiettar-siidaen. Inngrepene vil få irreversible konsekvenser.
I Repparfjord har internasjonale aktører fått pant i selve fjellet og tillatelse til å dumpe enorme mengder gruveavfall i fjorden. Dette setter en farlig presedens. I dag gjelder det Repparfjord, men i morgen kan det være hvilken som helst fjord.
Kampen om land, kultur og framtid
Ballari kommer fra en elvesamisk familie med røtter i Tana, der fiske har vært livsgrunnlaget i generasjoner. For henne handler saken også om tap av kultur og kunnskap.
Når natur bygges ned på denne måten, mister vi også muligheten til å føre videre språk, tradisjoner og en dyp tilknytning til naturen. Dette er en videreføring av kolonisering i Sápmi, nå forkledd som «det grønne skiftet».
Allerede i 2016 advarte FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter mot utviklingsprosjekter i samiske områder og anbefalte at Norge styrker samisk selvbestemmelse og reell medvirkning. Nesten ti år senere er advarslene fortsatt ikke fulgt opp.







