Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?

Dette debattinnlegget var først publisert i Khrono.

Forrige uke stormet israelske styrker igjen Birzeit University, nær Ramallah på Vestbredden. Det er fjerde gang bare i løpet av det siste året universitetet blir angrepet. 

Studenter møtt med våpen, tåregass og arrestasjoner

Klasseromsundervisning og kollokviegrupper ble brått erstattet med skarpe skudd, sjokkgranater, og tåregass da soldater inntok campus. Titalls studenter ble såret: Flere skutt, noen truffet av splinter, andre behandlet for tåregassforgiftning. Palestinsk Røde Halvmåne meldte at medisinsk personell i perioder ble hindret i å nå de skadde. 

Bakgrunnen for det israelske angrepet var et studentarrangement i solidaritet med de tusenvis av palestinerne som holdes uten lov og dom i israelske fengsler, og kom rett før studentene skulle ha en filmvisning av filmen «Hind Rajab», om den seks år gamle jenta som ble drept av israelske styrker på Gaza. IDF uttalte at målet var en «forsamling til støtte for terrorisme». 

En planlagt og villet strategi

Selv om dette angrepet er spesielt alvorlig, er det ikke en enkelthendelse, men en del av et tydelig mønster der angrep på utdanningssystemet ikke kan forstås som annet enn uttrykk for en planlagt og villet strategi.

Da SAIH besøkte Birzeit i november fikk vi flere vitnesbyrd fra studenter som beskrev hvordan trusler, vold og vilkårlige arrestasjoner og fengslinger er del av det israelske militærets modus operandi — også ved palestinske universiteter. En journaliststudent fortalte at hun under arrestasjonen fikk beskjed av det israelske militæret om at hun ble arrestert fordi hun studerte journalistikk, og at militæret ville fortsette å oppsøke henne så lenge hun fortsatte studiene. 

Det er vanskelig å finne klarere eksempel på hva angrep på akademisk frihet faktisk innebærer. 

Akademisk samarbeid er ikke nøytralt

I denne sammenhengen er det vanskelig å forstå hovedargumentet i den norske debatten, der forsvaret av akademisk frihet brukes som begrunnelse for å opprettholde samarbeid med de samme israelske universitetene som aktivt bidrar til trakassering og undertrykkelse. Denne forståelsen av akademisk frihet er løsrevet fra kontekst og maktanalyse. 

Israelske universiteter er ikke nøytrale kunnskapsinstitusjoner, men aktører med direkte innflytelse på den politikken som rammer palestinske universiteter. Dette er godt dokumentert, blant annet av den israelske akademikeren Maya Wind. 

Når soldater stormer campuser, når studenter skytes, når ansatte arresteres — da er det ikke lenger mulig å hevde at akademisk samarbeid er en nøytral handling. 

Det som gang på gang skjer ved Birzeit University viser at akademisk frihet ikke først og fremst trues av boikottkampanjer, men av militærmakt.

Institusjonenes ansvar i møte med pågående folkemord

Det er derfor vi har tatt oppfordringen fra palestinsk akademia, og fra det palestinske sivilsamfunnet, og erklært våre rom på universitetet som apartheidfrie soner.

I denne handlingen ligger også en erkjennelse av at institusjonene vi er en del av ikke på langt nær har gjort nok i møte med et — fremdeles — pågående folkemord, muliggjort med aktive bidrag fra israelske høyere utdanningsinstitusjoner. Dette er de samme institusjonene som en rekke norske universiteter fremdeles opprettholder, og etablerer nye, forskningssamarbeid med.

Vi oppfordrer forskningssentre, institutter, studentforeninger og andre til å erklære seg apartheidfrie sammen med oss. 

Studentene og akademikerne går foran

Vi vet, etter utallige debatter, at norske institusjoner vurderer virkemiddelbruken i denne saken ulikt. Samtidig ser vi et reelt ønske hos flere om å støtte palestinsk høyere utdanning i praksis. 

Så langt har den tydeligste solidaritetsinnsatsen og forsvaret for akademisk frihet likevel kommet fra studenter, stipendiater og enkeltakademikere — ikke fra institusjonene selv. 

Folkemordet i Gaza fortsetter, og den palestinske utdanningssektoren er fremdeles under systematisk angrep. Må 2026 bli året der gode intensjoner materialiserer seg i konkret handling for våre palestinske kollegaer. 

Signert:

Henriette Reierson Johnstone, SAIH

Kari Jegerstedt, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved UiB

Jon Bergland, ISFiT

Julie Rose Godal, Studentenes Fredspris

Joanna Melby Myhre, Lærerstudentene

Milad Rezvan, Studentparlamentet ved UiO

Kaja Sandvik, Studentparlamentet ved UiB

Victoria Skogsletten Dalen, Studentparlamentet ved OsloMet