Nyhet
Solidaritet fra studenter til kampen om Repparfjord
Ved Riehpovoutna (Repparfjorden), i Kvalsund i Finnmark/Sápmi, står Norges lengstlevende protestleir fremdeles. På Markoppneset har miljøaktivister, studenter, reindriftsutøvere, forskere og andre forkjempere for samiske rettigheter stått sammen i årevis.
Og motstanden mot Nussir-gruva vokser. Denne helga reiser 50 studenter og unge aktivister fra Universitetet i Tromsø til Repparfjord for å vise solidaritet med protestleiren.
Turen er et samarbeid mellom SAIH og flere andre organisasjoner, og bussen som går fra Universitetet i Tromsø (UiT) fredag er fullbooket.
Det sier noe om hvor mange som ønsker å vise støtte. Mange opplever at det som skjer i Repparfjord angår langt flere enn de som bor der.
Hva står på spill i Riehpovoutna?
Riehpovoutna er en nasjonalt vernet laksefjord og en livsnerve for både lokale økosystemer og samisk reindrift. Gruveselskapet Blue Moon Metals (tidligere Nussir ASA) planlegger å utvinne kobber og dumpe rundt 30 millioner tonn giftig gruveavfall direkte på fjordbunnen.
Dette er ikke første gang fjorden trues. På 1970-tallet ble omkring tre millioner tonn giftig avfall dumpet her, noe som nesten førte til kollaps i laksebestanden. Først etter at dumping opphørte, kunne økosystemet begynne å ta seg opp igjen.
Repparfjorden er hjem for en av Norges viktigste bestander av vill atlantisk laks, og grenser til viktige kalvings- og trekkområder for reindrifta i Fiettar-siidaen. Inngrepene vil få irreversible konsekvenser.
I Repparfjord har internasjonale aktører fått pant i selve fjellet og tillatelse til å dumpe enorme mengder gruveavfall i fjorden. Dette setter en farlig presedens. I dag gjelder det Repparfjord, men i morgen kan det være hvilken som helst fjord.
Kampen om land, kultur og framtid
Ballari kommer fra en elvesamisk familie med røtter i Tana, der fiske har vært livsgrunnlaget i generasjoner. For henne handler saken også om tap av kultur og kunnskap.
Når natur bygges ned på denne måten, mister vi også muligheten til å føre videre språk, tradisjoner og en dyp tilknytning til naturen. Dette er en videreføring av kolonisering i Sápmi, nå forkledd som «det grønne skiftet».
Allerede i 2016 advarte FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter mot utviklingsprosjekter i samiske områder og anbefalte at Norge styrker samisk selvbestemmelse og reell medvirkning. Nesten ti år senere er advarslene fortsatt ikke fulgt opp.
En kamp som angår flere
Co-leder i SAIH Tromsø, Mazlum Karatas, mener Repparfjord-saken må forstås i en global sammenheng.
Det som skjer her ligner kamper jeg har sett mange steder i verden, der naturressurser utvinnes uten reell medbestemmelse fra dem som bor der. Dette er grønn kolonialisme.
Han mener det er nettopp derfor studenter og unge velger å reise nordover.
Når beslutninger tas uten hensyn til lokalsamfunn og urfolks rettigheter, blir det å møte opp viktig. Å være til stede, vise støtte og stå sammen med dem som rammes er en form for motstand.
Bussen til Markoppneset går fra Universitetet i Tromsø fredag 23. januar.
SAIH Tromsø krever at tillatelsene til gruvedrift og sjødeponi trekkes tilbake, og at det innføres et nasjonalt forbud mot dumping av gruveavfall i sjø.
Ellos Riehpovoutna. La fjorden leve.
Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet
Nyhet
Norske studentorganisasjoner i solidaritet med studentaktivister i Zimbabwe
SAIH og åtte norske studentorganisasjoner står sammen om en felles solidaritetserklæring etter at studentaktivister i Zimbabwe er blitt arrestert, utsatt for vold og rettsforfulgt for fredelige protester mot et omstridt grunnlovsforslag.
Nyhet
Møt SAIH på Arendalsuka!
Arendalsuka går av stabelen 10.–14. august i år. SAIH deltar i en rekke arrangementer om norsk utviklingspolitikk, akademisk frihet, transnasjonal undertrykkelse og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Her finner du en oversikt over hvor og når du kan møte oss.
Nyhet
SAIH blir med i "Oslo som Pusteromsby"
SAIH går inn som formell partner i Oslo som Pusteromsby. Sammen med andre sentrale menneskerettsorganisasjoner skal SAIH bidra til å gi truede menneskerettighetsforsvarere et pusterom for hvile, trygghet og kapasitetsbygging – med særlig fokus på studenter og akademikere.
Nyhet
50 år sidan Soweto-ungdom endra historia. No er det vår tur
For oss i Noreg kan historia om Soweto verka fjern, men ho handlar om noko som gjeld ungdom overalt.
Nyhet
Det som kan telles er ikke alt som teller
Asle Toje har rett om en ting: bistandssystemet er overmodent for reform. Det er det få som jobber med internasjonalt utviklingssamarbeid som er uenige i. Spørsmålet er ikke om bistanden bør endres, men om vi skal bevege oss fremover eller bakover.
Nyhet
Vendepunktet som forsvant
Ved første anledning velger regjeringen å ta penger fra bistandsbudsjettet for å dekke økte utgifter til mottak av flyktninger i Norge.
