Skeiv ungdom skryter av SAIHs arbeid med LHBT-rettigheter

(image)

Hva skal vi kjempe for nå?Stian Antonsen Leder i Skeiv Ungdom — 23.02.2009 14:10 *Kampen for en kjønnsnøytral ekteskapslov er vunnet. Men holdningsarbeidet er ikke over.

De sa vi ikke ville klare det! Etter mange dragkamper med kristenkonservative og politiske motstandere kan vi endelig konstatere at 2008 vil stå igjen som kjærlighetens år. Modige aktivister og politikere har gjennom mange år ofret mye for å kunne føre norske homofile opp til alteret og inn i det hellige (ekte)skapet. Hvetebrødsdagene er imidlertid over, og det er på tide å brette opp ermene og sikte mot neste milepæl. Det er nemlig på tide å komme ut av skapet og dra ut i verden! Holdningsarbeidet i Norge vil selvsagt bli videreført, og da spesielt retta mot ungdomsskoler, idretten, bedehusene og moskeene. Parallelt med dette vil det internasjonale arbeidet intensiveres. Fokus på forhold utenfor våre egne landegrenser har vært en mangelvare i den norske kampen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) sine rettigheter. En gruppe aktivister, Skeiv solidaritet, har jobbet i flere år for å vri norsk homobevegelses blikk mot det globale Sør. De har vært frontsoldater, men nå ser det ut til at infanteriet snart kommer dem til unnsetning.

I Norge har vi rettsvern for lhbt-personer og har altså nylig innført en felles ekteskapslov, mens det i over 80 land finnes lover som kriminaliserer likekjønnsforhold. Kenya er et av disse landene, den kenyanske grunnloven forbyr homoseksualitet, og strafferammen for sex mellom menn er fra fem til 14 år. Sex mellom kvinner er ikke nevnt i loven, men den brukes likevel som en trussel mot lesbiske kvinner. Hatvold mot lhbt-personer er et stort problem i både Norge og Kenya. Forskjellen er imidlertid at i Norge støtter myndighetene opp om arbeidet for å bekjempe hatvold, mens homoseksuelle handlinger fremdeles er kriminalisert i Kenya. Etter mye godt arbeid fra aktivister i Kenya ser man likevel en begynnende åpenhet rundt spørsmål omkring homoseksualitet. Nasjonale institusjoner som National Aids Control Council samarbeider med den lokale homobevegelsen om HIV-forebygging, og Kenya National Human Rights Commission har uttalt at homoseksualitet bør avkriminaliseres ut fra et menneskerettighetsperspektiv. Slike stemmer er norske myndigheter med på å støtte, både gjennom LLH og gjennom den norske ambassaden i Nairobi.

I budsjettet for Utenriksdepartementet i 2006/2007 ble situasjonen for lesbiske og homofile tatt opp for første gang. Siden da og fram til Stortingsmelding nr.11 (2007-2008) om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, har temaet blitt viet stadig mer oppmerksomhet. Anette Trettebergstuen (Ap) og Torbjørn Urfjell (SV) har vært viktige pådrivere her, men også utviklingsminister Erik Solheim har bidratt til å sette tematikken på dagsorden. Solheim har likevel hatt problemer med å få gjennomslag hos alle for denne nye linja i norsk utviklingspolitikk. Så langt har de store norske bistandsorganisasjonene tilsynelatende oversett denne utviklinga, og ingen av dem har kasta seg over den nye kaka.

Et hederlig unntak er imidlertid SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) som har implementert tematikken i sine styringsdokumenter og som jobber direkte med en homoorganisajon i Nicaragua.

De andre organisasjonene argumenterer flittig med at det finnes viktigere ting å ta tak i – først må man få slutt på krigen/bekjempe sultkatastrofen/utrydde analfabetismen, så kan vi begynne å snakke om homorettigheter. Vi håper at norske bistandsorganisasjoner slutter seg til den sørafrikanske høyesterettsdommeren L. Ackerman. I forbindelse med opphevelsen av en gammel sodomi-lov sa han at homofobi «gir grunnlag for et stort spekter av andre former for diskriminering, som samlet urettferdig forhindrer en rettferdig fordeling av sosiale goder og tjenester».

Arbeidet for å styrke rettighetene til lhbt-personer kan altså ikke avgrenses til et spørsmål om seksuelle rettigheter og reproduktiv helse. Det omfatter også rett til politisk og økonomisk deltakelse, retten til utdanning og til et liv fritt fra vold og forfølgelse.