SAIHs innspill til høring om statsbudsjettet

Utenrikskomiteen 03.11.2009

Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens høring om bevilgninger på statsbudsjettet

Generelle innspill

Alle de prioriterte satsningsområdene for Norges utviklingspolitikk krever en målrettet og systematisk satsning på forskning og høyere utdanning for å oppnå resultater på lang sikt. Det er ønskelig med en økt synliggjøring av dette i budsjettets tekst og bevilgninger.

SAIH etterlyser en synliggjøring av hvor viktig det er å ha et helhetlig syn på utdanning, der høyere utdanning må være en naturlig del også av satsing på grunnutdanning. Utdanning for alle og flere barn på skolebenken er konkrete og viktige målbare mål, men for å kunne oppnå resultater innen grunnutdanning må høyere utdanning og forskning synliggjøres og satses på. At flere barn får gå på skolen vil ikke føre til positive resultater på individ- og samfunnsnivå dersom barna ikke møtes av faglig gode lærere og pedagogiske opplegg. Spesielt sårbare barn trenger tilrettelagt utdanning ut fra deres spesielle situasjon, og her er det behov for å styrke både kunnskapsbasen (mer forskning) og utvikling av pedagogiske opplegg og tilrettelagt lærerutdanning for blant andre urfolk og afroetterkommere, språklige og etniske minoriteter, flyktninger og migranter, jenter, barn med funksjonshemminger, foreldreløse og hivpositive barn.

SAIH syns det er spennende å lese om arbeidet med globale fellesgoder, og vi ser fram til regjeringens videre arbeid med dette. SAIH er positive til et eventuelt nytt programområde, Finansiering av globale fellesgoder, og vi vil spesielt understreke viktigheten av å øke støtten til høyere utdanning, forskning og ulike institusjoners arbeid med global åpen tilgang til forskningslitteratur og behandlingsmetoder.

Kap 160, post 71 – Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid

Opplysningsarbeidet i Norge er av vesentlig betydning for å oppnå en mer rettferdig global utvikling, der Norge tar sin del av ansvaret. Som en av organisasjonene tilknyttet RORG-samarbeidet stiller SAIH seg bak deres anmodning om at denne kapittelposten økes, i tråd med komitéflertallets innstilling til Stortingsmelding 13 om at frivillige organisasjoner bør få ”rimelig del i den reelle veksten i bistandsbudsjettet” (Innst. S. nr. 269 – 2008–2009, side 42).

Kap. 165, post 70 – forskning og høyere utdanning

Forskning og høyere utdanning på land i Sør sine egne premisser er helt nødvendig for å oppnå utvikling og fattigdomsbekjempelse. SAIH er glade for at det er lagt inn en økning i denne posten. Samtidig vil vi uttrykke bekymring for at støtten innen denne posten begrenses til å kun gjelde den norske regjeringens prioriterte områder. Fagmiljøer både i Norge og i Sør har bred kompetanse innenfor en rekke fagområder som er relevante for å få til positiv samfunnsutvikling. Når det gjelder NUFU- og NOMA-programmene er SAIH sin mening at det er veldig positivt å satse på slike samarbeidsprosjekt, men vi vil advare mot at all støtte til høyere utdanning i Sør kanaliseres gjennom programmer med relativt stramme og norsk-fokuserte rammer. Ofte kan det være mer faglig relevant, mer kostnadseffektivt og språklig bedre og enklere for universiteter og forskningsmiljøer i land i Sør å samarbeide med fagmiljøer i andre land i Sør framfor med Norge, eller i såkalte trekantsamarbeid som også inkluderer norske miljøer, og SAIH mener at dette også skal kunne finansieres over denne posten.

Kap. 165, post 71 – Faglig samarbeid

På s. 189 står det at midlene til faglig samarbeid skal benyttes til å stille etterspurt norsk fagkompetanse fra relevante fagmiljøer tilgjengelig for utviklingsland. SAIH har mye erfaring med samarbeid med akademiske miljøer i Sør, og vi ser at norske miljøer også har mye å hente i form av kunnskap, kompetanse og pedagogiske metoder fra land i Sør. Ett konkret eksempel er kvinneforskningssenteret CEIMM ved universitetet URACCAN i Nicaragua, som har en helt unik kompetanse på og erfaringer med å jobbe systematisk med å inkludere arbeid med kjønnsperspektiver innenfor høyere utdanning i en flerkulturell og flerspråklig kontekst. SAIH er positive til at publisering og formidling av forskningsresultater fra Sør er et mål for denne satsingen, og vil be om at det synliggjøres at også Norge har mye å tjene på å få økt tilgang til forskning og faglig kompetanse fra land i Sør.

Kap. 166, post 73 – Klima- og skogsatsingen

Et av målene i post 73 går ut på å bidra til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon. For å nå dette målet på en god måte og sikre varige forandringer må dette arbeidet være basert på kunnskap og forankret i mennesker. Folk som bor i de relevante landene og områdene må få opplæring og utdanning slik at endringer i skog- og jordbruk forankres i lokalbefolkningen. For å oppnå dette må det satses mer på både formell og uformell utdanning og opplæring, og ungdom bør være en sentral målgruppe i dette arbeidet. Nye klimavennlige metoder og teknikker må være tilpasset lokale behov og interesser. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har gode kontakter med sivilt samfunn i mange av de aktuelle landene, og kan være viktig støttespillere i dette arbeidet.

Kap. 169 – Globale helse- og vaksineinitiativ

I dag opplever mange land i Sør en akutt mangel på utdannede helsearbeidere. Av den totale internasjonale helsebistanden går en svært liten del til utdanning av helsepersonell i Sør. Dette mener SAIH er en enorm svakhet, spesielt tatt i betraktning mange lands utfordringer knyttet til migrasjon av kvalifisert helsepersonell til vestlige land. For å sikre at land i Sør har menneskelige ressurser til å selv bygge opp sine egne land, må Norge øke støtten til helseutdanning slik at disse landene står sterkere rustet til å fylle egne behov.

Beste hilsen

(sign.)

Sigrun Espe, Leder SAIH