Nyhet
Saharawiske kvinner mishandlet av marrokansk politi
SAIH-aktivisten Sigbjørn Sandberg har vært i Marokko som en del av et prosjekt for å gjøre konflikten i Vest-Sahara kjent blant studenter og ungdom i norge, SAIH er med på dette prosjektet sammen med en rekke norske organisasjonerSkrevet av Sigbjørn Sandberg (SAIH), Ebba Boye (Sosialistisk Ungdom) og Andres Quempupmil (Sosialistisk Ungdom) på reise i okkuperte Vest-Sahara8. juni snek en håndfull saharawiske mødre seg inn i det marokkanske innenriksdepartementet og avbrøt et møte med krav om å få tilbake sønnene sine, døde eller levende. Demonstrasjonen ble møtt med mishandling fra marokkansk politi. 11. juni ble de siste utskrevet fra sykehuset, og møtte pressen med en bønn om at historien deres måtte fortelles videre. Deres 15 sønner har vært sporløst forsvunnet siden 25. desember 2005. Mødrene og menneskerettighetsaktivister sier de er tatt av marokkansk militærpoliti og at de sitter fengslet uten lov og dom. Mødrene har demonstrert, delt ut løpesedler og sendt brev til myndighetene. Flere ganger har de blitt møtt med overgrep fra politiet. Hjemmene deres har blitt stormet av militæret og de som har vart tilstede har blitt mishandlet. OkkupertI 1975 trakk kolonimakten Spania seg ut av Vest-Sahara. Rett etterpå rykket den marokkanske hæren inn og overtok okkupasjonen, mye på grunn av landets rikdom på naturressurser som fosfat og fisk. De opprinnelige beboerne i Vest-Sahara, saharawiene, kjempet en militær motstandskamp frem til 1991 da det ble undertegnet en fredsavtale med løfte om folkeavstemning om Vest-Saharas selvstendighet. Men marokkanske myndigheter nekter nå folkeavstemningen å finne sted og imens organiserer saharawiene en fredelig motstandskamp. Gang på gang blir de møtt med mishandling, fengsling og tortur av marokkansk politi. Flyktet til KanariøyeneDe forsvunnede guttene var aktive i motstandsbevegelsen. De flyktet fra politiet i en båt til Kanariøyene og i bagasjen hadde de med seg videomateriale av marokkanske menneskerettighetsovergrep. Guttene kom aldri frem, men mødrene har ved et par anledninger mottatt telefonsamtaler fra sønnene. De sier at de har det bra, men at de ikke vet hvor de befinner seg. I et land der meningsytringer blir slått hardt ned på er mødrenes eneste håp internasjonal støtte. Men mødrene vil uansett fortsette kampen for å få vite sannheten, med eller uten internasjonal støtte og på tross av stadige overgrep.
Les mer om Vest-Sahara på www.vest-sahara.no
(image) Foto: 4 av 15 mødrene som venter på sine sønner.
Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet
Nyhet
OD2026 skal støtte ungdom som kjemper for trygge skoler i Sør-Afrika
Elever over hele landet har valgt at årets Operasjon Dagsverk skal gå til prosjektet Rett til å lære – ungdom tar kampen for trygge og rettferdige skoler i Sør-Afrika. Prosjektet gjennomføres av SAIH og Norsk Folkehjelp i samarbeid med deres felles partner Equal Education.
Nyhet
Når universiteter oppleves som utrygge, påvirker det kunnskapsutviklingen
Hvem som får studere, hvem som får forske, og hvilken kunnskap som får plass i akademia, har aldri bare vært et spørsmål om fag.
Nyhet
SAIH blir en del av Postkodelotteriet
Fra 1. mars er SAIH en del av Postkodelotteriet. Vi blir en av 23 organisasjoner som mottar frie, ikke-øremerkede midler fra lotteriet.
Nyhet
Stopp forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia
Norske menneskerettighetsorganisasjoner er dypt bekymret over den tiltagende rettslige trakasseringen og systematisk innskrenking av grunnleggende friheter i Tyrkia, særlig rettet mot journalister, menneskerettighetsforkjempere, politisk opposisjon, fredelige demonstranter, studentaktivister og LHBTIQ+-personer.
Nyhet
Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?
Israel trapper opp angrepene på det palestinske utdanningssystemet. Hva gjør vi?
Nyhet
Norge må doble antallet plasser i Students at Risk-programmet
Vi har et unikt program i Norge med dokumentert effekt, og som gir beskyttelse, utdanning og framtidsmuligheter til unge mennesker i akutt fare. Å doble antall plasser fra 20 til 40 vil gjøre en konkret og umiddelbar forskjell for demokratiets førstelinjeforsvarere.
