Regnbuestaten Sør-Afrika, også for kvinnene?

”dersom fargene i regnbuen hadde glidd over i hverandre ville symbolet av regnbuen hatt en viktig betydning, men så lenge fargene fortsetter å være rene og atskilte med skarpe linjer mellom vil regnbuesymbolet kun symbolisere mange farger, men separert.”

Det er tolv år siden at apartheid ble avskaffet som politisk styresett og store politiske endringer startet i Sør-Afrika. Den fryktede borgerkrigen startet aldri, som den har gjort i mange andre land som har beveget seg fra kolonistyre til selvstendighet. (Mange vil likevel si at det var borgerkrigslignende tilstander på 1990 tallet.) Sør-Afrika er landet man ofte bruker som det gode eksempelet på hvordan man kan gjennomføre en sannhetskommisjon og ta oppgjør med fortiden. Det gode eksempelet på hvor viktig det er med en god leder som rollemodell. Mye positivt har skjedd i landet og vi må ha tålmodighet for at utvikling og endring ikke skjer over natten. Samtidig er det fortsatt stort behov for sosial rehabilitering. Blant annet har sør-afrikanere liten tillit til politi og rettsvesen, noe som bidrar ytterligere til voldsproblematikken i landet. Selvsagt må vi ha tålmodighet, men når man jobber med bistand og solidaritetsarbeide er en av våre oppgaver å være utålmodige og å være talspersoner for endringer – til det bedre for sårbare og utsatte grupper. I Sør-Afrika jobber SAIH med organisasjoner som jobber for bedre levevilkår for kvinner og ungdom, gjennom voldsreduksjon, kapasitetsbygging og rettighetsarbeid.

Aids og voldPå tross av at situasjonen i Sør-Afrika aldri utviklet seg til borgerkrig finner vi at levevilkår for grupper av befolkningen er lignende hva vi finner i etterkrigs-land. Utbredelse av vold mot kvinner er alarmerende: 1 av 6 kvinner er utsatt for vold, oftest av egen partner, familiemedlemmer eller menn de kjenner godt. Tilgang på utdanning på landsbygda utover barneskolen er av dårlig kvalitet og en stadig økende andel barn har ansvar for husholdning med søsken. En av årsakene til sistnevnte er økende antall mennesker som lever med HIV eller Aids og som dør av dette eller opportune sykdommer som en konsekvens av HIV viruset. Fattigdomsproblematikken og utbredelse av HIV/aids går hånd i hånd i Sør-Afrika som i andre land som sliter med fattigdomsproblematikk. Utfordringene forbundet med aids medisiner (ARVs) i Sør-Afrika er de samme som i mange andre land: de som trenger medisinene mest er de fattigste, som samtidig har et stort behov for forbedret ernæring generelt. Mange kritiserte Thabo Mbeki og Sør-Afrikas representanter under Aids konferansen i Toronoto for å undergrave betydningen av anti-retrovirale medisiner (ARVs) ved at de fremhevet betydningen av næringsrik kost. Ingen har stor nytte av verken næringsrik kost eller ARVs alene. Nå etterlyser man handling for begge deler fra Sør-Afrikanske myndigheter.

1 av 9 kampanjen”En av ni” kampanjen ble nylig startet av organisasjoner som er involvert i arbeid som bekjemper vold mot kvinner. Kampanjen fokuserer på statistiske funn om at kun en av ni kvinner som blir voldtatt rapporterer dette til politiet. Årsakene til mangelfull rapportering er mange, noen av de man mener har størst betydning er som tidligere nevnt mangel på tillit til politi og rettsvesen for at saken vil få en grundig og rettferdig behandling. Mange kvinner er i tillegg redde for å måtte ”gjenoppleve” voldtekten og dens traumer gjennom forklaring i retten. En tredje forklaring på mangelfull rapportering av voldtekt er økonomisk avhengighet av overgriper, dermed redsel for at om han kommer i fengsel har man ingen inntekt til å brødfø familien. Mangel på kunnskap og informasjon om egne rettigheter er også en forklaring på lav rapportering om seksuelle overgrep. Mange kvinner tror for eksempel at det ikke er ulovlig for en mann å voldta sin kone. Kvinneorganisasjonene i Sør-Afrika reagerer kraftig på Zuma-saken hvor en ung kvinne anmeldte vise-presidenten for voldtekt. Saken er symbolsk i det at den tar opp problemstillingen rundt hvor vanskelig det kan være å melde en voldtektssak inn for rettsvesenet. Zuma ble frikjent for voldtekt og kvinnen ble mistenkeliggjort og nærmest kjent skyldig i å ha blitt voldtatt. Organisasjonene hevder at utfallet av denne saken bidrar til å svekke ofrenes rolle ytterligere og at enda flere vil holde tilbake anmeldelser etter å ha sett hvor vanskelig denne saken har vært. SAIH støtter tre organisasjoner i Johannesburg i deres arbeid for redusering av vold mot kvinner. De tilbyr krisesenter for voldsutsatte kvinner, bistår med rettshjelp og assisterer ved rettssaker. Samtidig driver de talsmannsarbeide hvor de etterlyser handling fra regjeringen for kvinners rettigheter: de arbeider for at regnbuestaten også skal inkludere kvinnene og deres rettigheter.

Mer om 1 av 9 kampanjen: http://www.oneinnine.org.za/default.asp

Les mer om våre partneres arbeid under prosjekt i Sør-Afrika.