Nyhet
Rasediskriminering i Nicaragua
Brigette og Majalia er sikre på at grunnen til at de ikke slapp inn, var at de er afroetterkommere.
(image) Michael Campbell. Foto: Ewa Sapiezynska
”Det er første gang artikkelen mot diskriminering ble tatt i bruk og dette har skapt veldig mye debatt om rasisme i Nicaragua, noe som er positivt i seg selv. I Nicaragua, unngår man å snakke om rasisme på en åpen måte noe som bidrar til at denne tar mer subtile men mer alvorlige former”, sier Michael Campbell (26), en av grunnleggerne av SAIHs samarbeidspartner, JENH (Jovenes Estableciendo Nuevos Horizontes, Ungdommer åpner nye horisonter)Selv om Nicaragua ratifiserte FNs Konvensjon mot rasediskriminering i 1979, var det ikke før 2007 at en artikkel mot diskriminering ble inkludert i straffeloven, og ikke før 2008 at den ble offentliggjort. I februar var det første gang en ny artikkel mot rasediskriminering i straffeloven ble tatt i bruk i Nicaragua. SAIH-partner sentral i prosessenJENH var med på å formulere artikkelen: de hadde presentert et forslag som den nåværende artikkelen i stor grad baserer seg på. JENH bidro også til å hjelpe offeret for rasediskriminering å skrive en formell anklage. Saken har vakt mye oppmerksomhet i nicaraguanske medier og har skapt en pågående debatt rund et problem som mange før nektet for at eksisterte i landet.Urfolk og afroetterkommere utsatt for rasismeI 2008 gav JENH ut en rapport som konkluderer med at rasisme fortsatt hersker i Nicaragua, urfolk og afroetterkommere er de mest utsatte. Disse gruppene bor hovedsakelig i de to autonome regionene på Atlanterhavskysten.
Det er verdt å merke at :
200 000 av regionenes 740 000 innbyggere mangler identitetsdokumenter. 11 av de fattigste 25 kommunene i Nicaragua ligger på Atlanterhavskysten. Analfabetisme overstiger 40 % i begge regionene mens på landsbasis ligger den på 24 %. Gjennomsnittlig skolegang i de autonome regionene er 2,2 år mens på landsbasis er gjennomsnittet 6,8 år.
Derfor peker JENHs rapport på den veldig skeive fordelingen av de nasjonale budsjettmidlene som en annen måte å usynliggjøre innbyggere fra kysten på.
Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet
Nyhet
OsloMet styrker studentsolidariteten!
Studentdemokratiet ved OsloMet har vedtatt å øke SAIH-tierne fra 50 til 60 kroner. Vedtaket gjør OsloMet til det første universitetet i Norge som gir studentene mulighet til å bidra med 60 kroner over semesteravgiften – et tydelig signal om at solidaritet fortsatt står sterkt blant norske studenter.
Nyhet
SAIH uttrykker solidaritet med studentene i Zambia
SAIH uttrykker solidaritet med Zambia National Students Union (ZANASU) og de 74 studentene ved Kapasa Makasa University som ble arrestert etter en fredelig demonstrasjon mot nye regler for klassifisering av grader. Arrestasjonene utgjør et alvorlig angrep på studenters rett til å protestere og på akademisk frihet.
Nyhet
SAIH er en apartheidfri sone
Før sommeren sluttet SAIH seg til den internasjonale kampanjen for apartheidfrie soner (AFS). - Et naturlig og nødvendig steg, sier SAIH-leder Henriette Johnstone.
Nyhet
Bli med i SAIHs arbeidsgruppe for avkolonisering
Er du student, akademiker eller aktivist med engasjement for avkolonisering? Nå kan du bli med i SAIHs nye arbeidsgruppe og bidra til å forme hvordan organisasjonen jobber med dette viktige temaet – både internt og i samarbeid med våre partnere.
Nyhet
Bli med i arbeidsgruppen for SAIH-konferansen 2026
Vil du være med å utvikle SAIHs største arrangement i 2026? SAIH søker kreative og engasjerte studenter og akademikere til arbeidsgruppen for SAIH-konferansen 2026. Søknadsfrist 7. november.
Nyhet
Statsbudsjettet 2026: Kunnskapsløst budsjett
Regjeringen legger i dag fram statsbudsjettet for 2026. Siden den tiltrådte i 2021, har støtten til utdanning i bistandsbudsjettet falt med 67 prosent – fra ca. 2 milliarder kroner til under 650 millioner.
