Opprør etter regionale valg i Nicaragua

I tillegg har Yatama blokkert den eneste veien mellom RAAN og resten av Nicaragua. Veien er den viktigste transportåren for å frakte produkter til og fra regionen. Mandag kveld, da Yatama stengte veien, kom det til håndgemeng mellom representanter fra Yatama og rasende transportarbeidere, og to personer ble skadet og 25 arrestert.

Urolighetene er en del av protestene etter de regionale valgene 5. mars i år. Den tidligere geriljabevegelsen Yatama mener partiet har krav på tretten representanter i det nyvalgte Regionale rådet i RAAN, og ikke bare tolv, slik de nå har fått. I tillegg krever partiet å få delta i nasjonale valg.

Yatama fikk litt over 20 prosent av stemmene i RAAN, mens det liberale partiet PLC vant valget, med nesten 36 prosent av stemmene. Sandinistpartiet fikk 31 prosent. Dette betyr at ingen partier har flertall alene, og det er sannsynlig at Yatama vil inngå en allianse med enten Sandinistene eller PLC. To dager etter valget gikk sandinistene og Yatama ut og erklærte at de ville inngå en allianse, men Yatama sier nå at de ikke vil bekrefte noen allianse verken med de liberale eller med sandinistene før de har fått bekreftet at kravene vil bli innfridd.

Støtte fra sandinistene

Sandinistene gikk onsdag ut med en erklæring der de støtter Yatamas krav, som baserer seg på en avtale som ble inngått mellom de politiske partiene i 2002 om å overflytte stemmeberettigede fra en valgkrets til en annen. Denne avtalen ble bekreftet av partene i februar i år, rett før valget, men ble omgjort av Det nasjonale valgrådet i Managua. Mauricio Zuñiga, som var observatør ved de regionale valgene, uttaler at ”denne krisen har blitt skapt i Managua” (La Prensa, 17. mars).

Den lokale politisjefen, Marlon Montano, forsikret tirsdag journalister om at situasjonen var under kontroll, men understreket at den lett kunne forverre seg dersom Yatamas krav ikke ble innfridd. Etter at Yatama klarte å isolere Bilwi ved å stenge flyplassen og blokkere veiene, håper nå flere at løsningen vil tvinge seg fram raskere. Representanter fra Yatama sier at de frykter ”blod kan bli spilt” dersom de ikke får innfridd kravene sine.

Selvstyre uten ressurser

De regionale valgene på Atlanterhavskysten ble gjennomført for femte gang, etter at området oppnådde regionalt selvstyre i 1987. De første regionale valgene fant sted i 1990, og det velges to regionale råd: Ett i den nordlige regionen RAAN, og ett i den sørlige regionen RAAS. Hvert råd har 45 medlemmer, i tillegg til at regionens representanter i det nasjonale parlamentet også deltar i rådet. Hvert råd velger en regional koordinator eller guvernør, som er rådets øverste leder i de fire årene rådet sitter.

De regionale rådene har, i følge den nicaraguanske grunnloven, makt til å vedta viktige saker som vedrører regionen når det gjelder temaer som helse, utdanning og makt over naturressursene. Dessverre følger det lite økonomiske midler med selvbestemmelsesretten, og de regionale rådene opplever selv at de har liten makt når det virkelig gjelder.

Lav valgdeltakelse

Denne følelsen kan være noe av bakgrunnen for den ekstremt lave valgdeltakelsen i Atlanterhavsregionene. Ved valget nå 5. mars var det kun førti prosent av de stemmeberettigede som valgte å bruke stemmeretten sin. Selv om dette tallet var litt høyere enn ved forrige regionale valg (38 % i 2002), så har valgdeltakelsen falt drastisk fra de første regionale valgene i 1990 og 1994, der valgdeltakelsen var på henholdsvis 78 og 74 prosent. Valgdeltakelsen er generelt høyere i RAAN enn i RAAS.

I tillegg er registreringen av stemmeberettigede svært mangelfull, og i følge det nicaraguanske statistikkbyrået INEC er rundt 30 % av befolkningen over 18 år ikke registrert i stemmemanntallet.

I november 2005 prøvde det nasjonale valgrådet å gjøre noe med dette, ved å gjennomføre en omfattende registrering av stemmeberettigede i forkant av valget nå i mars. Dessverre ble dette en stor fiasko, og bare 12 % av de som opprinnelig stod på listene oppsøkte lokalene for å registrere seg.

Valgdeltakelsen på Atlanterhavskysten er også svært lav ved de nasjonale og kommunale valgene. Ved de siste kommunale valgene, i 2004, var det henholdsvis 48 % i RAAN og 41 % i RAAS som stemte.

Lei av løfter

Miriam Hooker fra Senter for sivile og autonome menneskerettigheter (CEDEHCA) uttalte i etterkant av valgene i 2004 at: ”Vi på Kysten er lei av løfter som sentrale myndigheter og institusjoner kommer med i valgkampene, men som ikke gir svar på de problemene som befolkningen her føler på til daglig. Et tegn på det ser vi i Human Development Report fra UNDP, som viser at 12 av de 25 fattigste kommunene i landet ligger på den karibiske kysten. Så lenge disse gapene av ulikhet holder fram, må vi på Kysten vurdere hvorvidt det er verdt bryet å blande oss inn i prosesser som ikke henger sammen med våre behov” (sitat fra Revista Envío).

Mauricio Zuñiga, som også var observatør ved valgene i 2004, peker på at ”når valgmekanismene ikke medfører politiske og økonomiske endringer, og myndighetene ikke gjennomfører tiltak som påvirker fattigdomsnivået i regionen, blir befolkningen demotivert fra å delta i valgene på sine myndigheter” (ibid).

Kilder: Nuevo Diario, La Prensa og Revista Envío.