Offentlig høring om Colombia!

Kommentar fra For velferdsstaten, Latin-Amerikagruppene i Norge, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, FIVAS, Attac, FIAN, Utviklingsfondet, Spire, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Press, SAIH, Naturvernforbundet, Industri energi.

(image) foto creative commons: julkastro
Det gleder oss at regjeringen har utsatt behandlingen av frihandelsavtalen mellom Colombia og Efta som skulle vært godkjent i Stortinget i vår. Vi vil rose regjeringen for dette valget og vil oppfordre til å benytte utsettelsen til å iverksette konsekvensutredning og offentlig høring.
Colombia er et land preget av enorme sosiale forskjeller, langvarig væpnet konflikt og grove og systematiske menneskerettighetsovergrep. Våre organisasjoner ser med bekymring på omfanget av brudd på menneskerettigheter og faglige rettigheter i Colombia og har dannet et Colombia-nettverk som skal være pådriver for endringer i positiv retning.

Norsk nærvær i land hvor sivilbefolkningen og fagbevegelsen undertrykkes kan være med å bedre situasjonen, men bare hvis det stilles tydelige krav til forbedring. Mens forhandlingene om frihandelsavtalen pågikk i 2008 ble 41 tillitsvalgte fra fagbevegelsen drept i Colombia. Over 2.670 medlemmer av fagbevegelsen i Colombia er blitt drept siden 1. januar 1986. Langt flere er utsatt for vold eller trusler. I de fleste tilfeller er dette tillitsvalgte som prøver å utøve sitt verv, forhandle en kollektivavtale eller protesterer mot brudd på faglige rettigheter. På de årlige ILO-konferansene er Colombia en gjenganger på listen over land hvor brudd på grunnleggende faglige rettigheter (ILOs kjernekonvensjoner) og menneskerettigheter er mest utbredt, uten at denne negative oppmerksomheten har ført til endring i situasjonen. Også studentene i Colombia lider under myndighetenes politikk som stempler alle kritiske røster som potensielle terrorister. Studentorganisasjonen ACEU har identifisert 592 tilfeller av overgrep mot studenter i perioden 2002 til 2006, deriblant 14 drap, 10 tilfeller av tortur, 11 kidnappinger og over 200 arrestasjoner.

Fagbevegelsen i Colombia motsetter seg inngåelse av internasjonale handelsavtaler inntil myndighetene viser framgang i kampen mot brudd på menneskerettigheter og faglige rettigheter. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia ber Norge om ikke å inngå avtalen i dagens situasjon.

Norge har i lengre tid engasjert seg i arbeidet for å forhandle frem en fredelig løsning på den væpnede konflikten i Colombia, og har aktivt støttet menneskerettighetsforkjempere i landet.
I Colombia finnes det nesten 4 millioner internflyktninger. Urfolk og andre minoritetsgrupper er spesielt utsatt for vold og tvangsfordrivelse fra sine landområder. Jorda og regnskogen åpnes for industrielt landbruk og store økonomiske utviklingsprosjekter som vannkraftanlegg. Både Norge og Colombia er bundet av ILO konvensjon 169 om urfolks rettigheter, som blant annet skal sikre at urfolk selv får bestemme over deres egne områder. Imidlertid bryter Colombia systematisk forpliktelsen til å konsultere urfolk om forhold som angår dem, tross gjentatte advarsler fra ILO. Dette er en viktig grunn til at urfolk har motsatt seg frihandelsavtalen med EFTA, de vet at denne vil undergrave deres allerede prekære rettighetssituasjon.

Avtalen som EFTA-landene har undertegnet med Colombia har kun referanser til FNs menneskerettighetserklæring og arbeidet i FNs frivillige retningslinjer for næringslivet (Global Compact) i avtalens forord. Det finnes ingen konsekvenser verken for Colombia eller utenlandske selskap for brudd på de gode intensjoner som er nevnt i forordet.
Vi er enige i at handel kan bidra til utvikling og velstand, men det er begrunnet frykt for at denne avtalen hindrer Colombia i å bryte ut av fattigdomsfellen det innebærer å være eksportør av råvarer. Vi frykter at avtalen vil føre til etablering av flere plantasjer, gruver og vannkraftanlegg. Slike etableringer er en av faktorene til at folk blir drevet på flukt og arbeidsforholdene er svært dårlige. En fjerdedel av den colombianske befolkningen er interne flyktninger. Sivilsamfunnsorganisasjoner i Colombia er også bekymret for at avtalen vil føre til økt fattigdom, ytterligere press på retten til grunnleggende offentlige tjenester, flere internt fordrevne og enda større sosiale forskjeller i det colombianske samfunnet. Derfor ber vi regjeringen om å

• utsette ratifiseringen av frihandelsavtalen inntil menneskerettighetssituasjon i Colombia er betydelig forbedret, med referanse til rettigheter for arbeidere, urfolk, internt fordrevne og studenter, og når det gjelder straffeforfølgelse av menneskerettighetsovergrep

• iverksette en uavhengig konsekvensanalyse av effekt på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som følge av avtalen. Prosessen må innebære deltakelse av sivilt samfunn fra Norge og Colombia

• sende avtalen og konsekvensutredningen på høring i Norge og oversette den til spansk med tanke på å få respons fra colombianske organisasjoner via sivilsamfunn i Norge

USA har forhandlet frem en tilsvarende frihandelsavtale med Colombia som inkluderer arbeider- og menneskerettigheter i selve avtaleteksten. Men selv med omfattende rettighetsklausuler i sin avtaletekst med Colombia, har Kongressen i USA lagt avtalen på is på grunn av den pågående volden, manglende straffeforfølgelse, og at regjeringen i Colombia ikke har sikret arbeidertakeres rettigheter i samsvar med ILO-standarder eller vist tegn på framgang i menneskerettighetssituasjonen. Vi frykter at USAs og Colombianske menneskerettighetsforkjemperes arbeid vil bli svekket av at EFTA gir Colombias regjering kredibilitet.