Ny kampanje: Studentsolidaritet i krigstid

Russlands invasjon av Ukraina har ført til enorme menneskelige lidelser og flere millioner er nå på flukt. Når det er krig så rammer det også muligheten til å produsere og spre kunnskap og forskning. Universiteter i Ukraina er bombet og svært mange studenter, lærere og akademikere er nå på flukt.

Ikke-europeiske studenter i Ukraina er utsatt for rasisme når de forsøker flykte og omfattes heller ikke av kollektive beskyttelsen som Ukrainske statsborgere får.

Det pågår også en informasjonskrig. I Russland og Hviterussland risikerer de som protesterer mot krigen alvorlige sanksjoner.

SAIH lanserer mandag 21. mars en solidaritetskampanje for studenter som flukter fra Ukraina og for studenter i Russland som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Følg @saih_org på Instagram for løpende oppdateringer i ukene fremover.

Heldigvis ser vi nå en stor mobilisering i Norge for å ta imot folk på flukt. SAIH vil følge nøye med på hvordan studenter og akademikere tas imot, og gjøre vårt for at det skal skje på best mulig måte.

Vi har tre overordna forventninger i tiden fremover:

1. Økt støtte til høyere utdanningsinstitusjoner i Norge

Det vil komme en rekke studenter og akademikere til Norge fra Ukraina som følge av krigen. Vi vet ikke omfanget av behovene fremover, men både institusjonene og staten bør være klar for å stille opp. Studenter som flykter fra Ukraina, uavhengig av nasjonalitet, bør så raskt som mulig bli tatt opp i studieprogrammer i Norge så raskt som mulig.

Det bør også legges til rette for at akademikere får muligheten til ansettelser, slik at de kan fortsette sin forskning. Da er det viktig at institusjonene er fleksible og at staten bidrar med økonomisk støtte til studieplasser, stillinger, administrasjon og oppfølging.

2. Styrking av Students at Risk-ordningen og tilleggskvote for russiske studenter

Students at Risk er en ordning som gir studenter som har blitt utvist, forfulgt eller fengslet i hjemlandet grunnet sitt politiske engasjement, mulighet til å studere i Norge. Denne ordningen er finansiert med bistandsmidler, og i utgangspunktet vil derfor ikke russiske studenter kunne kvalifisere.

Derfor ber vi om en tilleggskvote

Det er stor grunn til å tro at russiske studenter som ytrer seg kritisk fremover vil kunne bli utsatt for alvorlige sanksjoner fremover, og vil kunne trenge beskyttelsesmekanismer som Students at risk-ordningen. Vi ber derfor regjeringen om en tilleggskvote for utsatte russiske studenter, slik at de også får mulighet til å kunne benytte seg av denne ordningen.

Hviterussiske studenter har blant annet anledning til å søke Students at Risk, samt en lignende ordning i Polen.

Ønsker økning i ordinær kvote

I dag er det maks 20 studenter årlig som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen på ordinær kvote. I en stadig mer autoritær og urolig verden ser vi behovet for å øke dette antallet. Det vil sannsynligvis også bli behov for å gi beskyttelse til flere hviterussiske studenter og studenter av annen nasjonalitet enn ukrainsk som har måttet flykte fra Ukraina. Vi ønsker derfor en økning til minst 40 studenter i året fra inntaksåret 2023.

Norge må ta pådriverrolle for europeisk Students at Risk-ordning

SAIH ber også om at Norge tar en pådriverrolle for etablering av en europeisk Students at risk-ordning. Det er stort behov for å skape flere trygge havner for studenter og ruste Europe bedre for å respondere på studenters behov i møte med nye kriser. Tyskland og Polen har allerede innført lignende ordninger som den norske, og Norge sammen med disse to landene presenterte i fjor en felles erklæring for å få til en europeisk ordning. SAIH forventer at dette følges tett opp fra Norges side.

3. Ingen kutt i internasjonal bistand - tilleggsbevilgning for flyktninger!

Når det nå forventes at et betydelig antall flyktninger ankommer Norge innen kort tid, pågår det en debatt om å bruke bistandsmidler for å dekke utgifter knytta til mottak og bosetting her hjemme. SAIH ber derfor om en tilleggsbevilgning til håndteringen av flyktninger som ankommer Norge

Norge er nå i en situasjon hvor staten tjener svært mye penger på høye energipriser på grunn av Russlands krigføring i Ukraina. Det er viktig at Norge nå stiller opp, både med humanitær hjelp til Ukraina og til støtte for de flyktningene som kommer til Norge fra Ukraina. Det er likevel viktig at denne hjelpen ikke går på bekostning av langsiktig bistand i andre deler av verden. Krigen i Ukraina får også umiddelbare og store konsekvenser for mange land som er avhengige av bistand, med matkrise og energikrise.

De globale behovene er fortsatt enorme og pandemien har alvorlige langtidseffekter for helse, utdanning og økonomisk utvikling. Vi har også en demokratikrise som har forverret seg under pandemien. Norge er økonomisk rustet til å bistå Ukraina og flere flyktninger, samtidig som vi ivaretar de langsiktige bistandsavtalene som Norge har inngått.

Tiden er inne for mer internasjonal solidaritet, ikke mindre!