Norge - en bremsekloss i FNs menneskerettighetsarbeid

(image) Under 60 års-markeringen av verdenserklæringen om menneskerettigheter i desember 2008 ble FNs medlemsstater enige om en tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Protokollen, som åpner for en internasjonal klagemekanisme i FN, er et stort framskritt.En avtale er allikevel verdiløs uten støtte. Stater, deriblant Norge, må aktivt slutte seg til protokollen gjennom signering og ratifisering. Hittil har 32 land undertegnet tilleggsprotokollen, men først når 10 land har ratifisert tilleggsprotokollen vil det bli etablert en klageordning i FN. Norske myndigheter har hatt mulighet til å undertegne tilleggsprotokollen siden 24. september i fjor, altså nøyaktig i ett år. Men ingenting har skjedd.Varslet konsekvensutredning uteblirI rapporten ”Menneskerettighetenes plass i Norges utenriks- og utviklingspolitikk” fra juni 2009 skriver regjeringen at de ikke ønsker innblanding fra FN i Norges fordelingspolitikk. Dette utsagnet har senere blitt moderert, og Norge har lovet overfor FN at de vil gjennomføre en utredning av hvilke konsekvenser det vil ha for Norge å signere og ratifisere den nye protokollen. Det har hele tiden vært klart at lederen for denne utredningen må være faglig kvalifisert og en troverdig aktør for alle de ulike interessentene i denne saken. Utredningen skulle vært igangsatt innen utgangen av 2009, deretter før sommeren 2010, men ingenting har skjedd. Organisasjonene krever nå at myndighetene svarer på hvem som stikker kjepper i hjulene på denne prosessen.FN svekkesVi vil gi norske myndigheter honnør for at de har vært en pådriver for å styrke menneskerettighets-forankringen under FN-toppmøtet om millenniumsmålene i New York nylig. Men det er av like stor viktighet å gi mennesker som lever i land som verken har evne eller vilje til å ivareta deres rettigheter en mulighet til å bli hørt og å få oppreisning når deres rettigheter brytes. Ved å prioritere nasjonal selvråderett foran FNs menneskerettighetssystem, bidrar Norge til å svekke FN.Menneskerettighetsbrudd i NorgeNår det gjelder marginaliserte enkeltpersoner og grupper i Norge som føler at de blir utsatt for fattigdomsrelaterte menneskerettighetsbrudd, er det betenkelig hvis norske myndigheter er redde for å gi dem en mulighet til å henvende seg til FN om hjelp. Det hjelper lite med store ord om menneske-rettighetenes betydning i verden hvis man ikke tar disse rettighetene på alvor også her hjemme.OppropDen 24. september i fjor fikk verdens marginaliserte et nytt redskap i kampen for et verdig liv. Det kler ikke dagens regjering å unnlate å støtte opp om dette.24. september vil Amnesty International Norge og FIAN Norge - med støtte fra mer enn 30 andre organisasjoner - overrekke Utenriks-departementet, ved statssekretær Espen Barth Eide, et opprop med krav om at Norge snarest mulig slutter seg til tilleggsprotokollen til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Bak oppropet:

Aktive Minoriteter i NorgeAmnesty International NorgeAtlasalliansenBatterietBonde- og småbrukarlagetChangemakerDen norske Burma-komitéHealth and Human Right InfoFIAN NorgeFIVASFlyktningehjelpenForum for Utvikling og MiljøGrønn UngdomICJ NorgeInternasjonal kvinneliga for fred og frihetKirkens NødhjelpLatin-AmerikagruppeneMamaEarth FoundationMenneskerettighetsutvalget i norsk psykologforeningMiljøpartiet De GrønneNorges FredsrådNorsk FolkehjelpPlan NorgePRESS - Redd Barna UngdomRedd BarnaSAIHSpireStiftelsen KorsveiStiftelsen Rettferd for taperneStrømmestiftelsenUtviklingsfondetVannbevegelsenVelferdsalliansen