Nicaragua: utdanner unge i landets fattigste region

Reisebrev fra SAIH-aktivist, Ingrid Vonen.

Jeg har kommet meg til Nicaraguas karibiske kyst, og sitter i en panga (liten båt) som snegler seg nordover fra Bluefields. Båten stopper i både Laguna de Perla, Marshall Point og Orinoco, før vi tar oss inn på elven Wawashang. Etter flere timer på elven er vi endelig fremme, og jeg stiger av pangaen på bryggen som tilhører CETAA - Centro de Educación Técnica Ambiental y Agroforestal (senter for miljøteknikk og jord- og skogbruk). På folkemunne- Wawashang. Her skal jeg være i tre uker, og jeg er mildt sagt spent.

Området består av sovesaler, klasserom, administrasjonsbygninger, en spisesal, lærerboliger, et snekkerverksted, en sykestue, en aula, en gymsal og en gård med griser, geiter, kyllinger og kuer. Skolen benytter seg også av naturreservatet, Kaka Creek for praktisk undervisning. Skolen er for øyeblikket bebodd av rundt hundre og tretti elever, tretten faste lærere, fire lærere som kommer i perioder, fem ansatte i administrasjonen, og rundt femten ansatte som arbeider med produksjon av kokosolje og andre produkter i skolens lille fabrikk.

Mangeårig samarbeid med SAIH

SAIH var med på å starte opp CETAA i 2004, og skolen er til daglig driftet av organisasjonen Fundación para la Autonomía y el Desarrollo de la Costa Atlántica de Nicaragua (FADCANIC), en organisasjon for autonomi og utvikling på den atlantiske [eller karibiske] Nicaraguanske kysten. SAIH og FADCANIC deler mange visjoner og mål, noe som er et resultat av et tett og dynamisk samarbeid over flere tiår. FADCANIC har stor tro på utdanning for frigjøring, og satser tungt på både utdanningsinstitusjoner og videreutdanning for lærere.

Jeg får tildelt et rom i en av administrasjonsbygningene, som også huser en aula. I løpet av perioden på skolen får jeg delta på en flott middag for avgangselevene i denne aulaen, hvor lærerne holder taler med klare formaninger: å drømme er gratis. Dere kan bli hva dere måtte ønske – så lenge dere jobber hardt nok. I løpet av perioden blir jeg rørt av engasjementet lærerne viser for elevene sine. Lærerne sitter på lærerværelse til langt på kveld og tilbyr elevene veiledning til alle døgnets tider.

styrker utdanningstilbudet i regionen

Den karibiske kysten er utdanningsmessig underutviklet sammenlignet med stillehavskystens mer velstående regioner. At skoler som CETAA eksisterer er uvurderlig i arbeidet for å bedre forholdene i denne, til tider glemte, delen av landet. Elevene bor og studerer på CETAA i to til fem år, og får fagbrev i enten Técnico Básico eller Técnico General. Utdannelsen øker studentenes mulighet til å finne seg arbeid betraktelig. Mange elever som går her kommer fra svært fattige familier, og hadde ikke hatt mulighet til å gå på skole hvis det ikke hadde vært helt gratis.

I 2017 ble skolen godkjent av MINED – utdanningsdepartementet, som en utdanningsinstitusjon som tilbyr educación secundario (fem år med skolegang etter seks år med grunnskole og før en eventuell universitetsutdanning, dermed tilsvarende norsk ungdomsskole og videregående). Denne endringen er et stort fremskritt for skolen, og gjør den til et enda viktigere tilbud for ungdommene i regionen. Elevene som i januar 2017 startet i første klasse, vil gå ut om fem år med både et vitnemål fra videregående og et fagbrev som enten snekker eller jord- og skogbruker. Reformen innebærer at skolen må fokusere betydelig mer på basisfagene (spansk, matte, naturfag, engelsk etc.), samtidig som elevene får teknisk og praktisk undervisning innenfor sin spesialisering – en utfordring de ansatte tar på strak arm.

Elevene på CETAA kommer stort sett fra nærliggende landsbyer og byer i RAAS- regionen (atlanterhavskystens sørlige, autonome region), men skolen i senere tid også tatt imot flere studenter fra byer og landsbyer lengre unna, som Puerto Cabeza, Bonanza, Rosita og Waspam i RAAN (atlanterhavskystens nordlige, autonome region). For mange elever er hjemreisen både lang og dyr, og de færreste reiser hjem utenom skolens ferier. FADCANIC dekker reisekostnader i feriene, og også mat og andre nødvendigheter (som såpe, tannpasta og tannbørste) på campus.

Et aspekt som gjør skolen så spennende, er det etniske mangfoldet. Mange elever ved CETAA har ikke interagert noe særlig med personer fra andre etniske grupper enn sin egen før. Mange steder i RAAS-regionen finner man dessverre sterk rivalisering mellom ulike etniske grupper, og noen konflikter går tilbake flere generasjoner. Med lite kontakt får fordommer og stereotypier om ”de andre” grobunn. På bakgrunn av dette er det gledelig å møte et stort mangfold av elever på skolen. I løpet av oppholdet snakker jeg med elever som identifiserer seg som Mestizo (etterkommere av de spanske kolonistene, som med tiden blandet seg med diverse urfolk), Miskito, Rama, Mayagna og Ulwa (urfolk med røtter i regionen), og Garífuna og Kreol (afro-etterkommere).

Vekst og økonomiske utfordringer

CETAA er en skole i stadig vekst. Siden 2007 har skolen kunnet tilby to linjer, en snekkerlinje og en jord- og skogbrukerlinje. Fra januar 2018 starter de hele fire nye linjer, for blant annet elektronikk og mekanikk. Dette er en positiv utvikling, både for de unge og for regionen.

Som beboer på skolen i tre uker, blir jeg samtidig kjent med noen av utfordringene skolen står overfor. Elektrisiteten er mildt sagt ustabil, noe som vanskeliggjør arbeidet for lærere og administrasjonspersonellet til tider. Skolen er ikke tilkoblet elektrisitetsnettet, fordi den ligger for avsides til og er avhengig av solcellepaneler og et dieselaggregat, som driver de større maskinene i snekkerverkstedet. Den amerikanske NGOen BlueEnergy arbeider for øyeblikket med å installere et kraftigere solcellepanel på taket til gymsalen, noe som kommer til å bedre elektrisitets-forholdene. IT-fasilitetene er også mangelfulle, med svært tregt internett og bare et fåtall gamle datamaskiner.

Skolens lille fabrikk var inntil i fjor støttet av NORAD. Etter at støtten til regionen ble kuttet, ble derimot FADCANIC nødt til å drifte dette senteret selv. Dette har ført til en halvering av personalet på grunn av manglende ressurser. I samtaler med rektor, Silver Borge og viserektor, Indiana Gonzáles forteller de om arbeidet for å gjøre skolen økonomisk uavhengig. Planen er blant annet å øke fabrikkens produksjon av kokos og kakao for kommersielt salg. I perioden jeg er på skolen, deltar Borge på et kurs i kakaoproduksjon, noe som skal resultere i en sertifisering for å kunne selge mer kakao på det kommersielle markedet. Planen er å skaffe seg flere slike sertifiseringer på sikt.

et viktig tiltak for utvikling

Etter tre uker går mitt opphold ved Wawashang mot slutten. De ansatte har vært fantastiske mot meg, ikke minst engelsklæreren, Gaslin Clark som har steppet inn som tolk. Én ting kan jeg si med sikkerhet: CETAA er viktig for regionen. Studentene som går her får et fantastisk grunnlag for å kunne fortsette med universitetsstudier eller gå ut i jobb som snekkere eller bønder, med et øye for bærekraftig og økologisk utvikling. For å få utvikling, må vi ha utdanning, og FADCANIC gjør et fantastisk arbeid med skolen CETAA.