​Nær en løsning på konflikten i Colombia?

4 år med forhandlinger Colombia har vært preget av væpnet konflikt i over 50 år. Det er dermed den pågående borgerkrigen som har vart lengst på verdensbasis. Etter gjentatte mislykkede forsøk på å forhandle fram fred tidligere, satte partene igjen i gang fredsforhandlinger i Havanna i november 2012, med Norge og Cuba som tilretteleggere.

I løpet av denne tiden har partene systematisk diskutert 5 ulike temaområder som de ble enige om fra begynnelsen av, (1) jordbrukspolitikk, (2) politisk deltagelse, (3) slutt på konflikten/avvæpning, (4) narkotikaproblematikken og (5) oppreisning for ofrene.

Partene har sakte men sikkert diskutert seg fram til enighet på de ulike punktene, men forhandlingene har vært turbulent. Ved flere tilfeller har blant annet brudd på våpenhvilen ført til kritiske brudd i forhandlingene.

Det oppstod derimot ny optimisme da partene ble enige om ett av de viktigste punktene – nemlig at det skulle opprettes et spesialtribunal for å kunne straffe de skyldige og gi oppreisning til ofrene for konflikten. I oktober 2015 gikk Colombias president Juan Manuel Santos ut med beskjeden om at en endelig avtale skulle signeres allerede innen 23. mars 2016. Etter å ha blitt enige om de 5 første punktene, gjenstod det nå bare å bli enige om hvordan avtalen skulle demokratiseres.

Krise i innspurten Det har derfor vært knyttet store forventninger til om partene greier å holde den ambisiøse fristen. Mange kommentatorer har vært optimistiske til en nærliggende avtale, men har likevel sett det som lite realistisk at en avtale vil være på plass i løpet av mars 2016.

Nyheten om en ny krise i forhandlingene kom bare for 2 uker siden og ga et ytterligere hint om at partene fortsatt må ta tiden til hjelp for å løse opp i uenigheter. Krisen oppstod da representanter fra FARC reiste rundt for å snakke med sine politiske støttespillere om fremgangen i prosessen, noe som førte til mistenkeliggjøring og ryktespredning i media. Colombianske myndigheter reagerte kraftig på at delegasjonen viste seg offentlig sammen med væpnede soldater i geriljauniform.

SAIHs samarbeidsorganisasjon ACEU ble også knyttet til FARC delegasjonen, fordi de har gitt sin støtte til utviklingen av en forenklet versjon av fredsavtalen som skal distribueres til befolkningen. De hevder de ble stigmatisert og feilomtalt av flere mediekanaler der de sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner ble beskyldt for å støtte opp under den militære konfliktlinjen til FARC, noe de tar sterkt avstand fra i en offentlig uttalelse.

Den 25 februar meldte NRK at utenriksminister Børge Brende reiste i hast til Cuba for å imøtekomme krisen, og gikk så langt som å si at han var bekymret for om det i det hele tatt var mulig å gjenoppta forhandlingene etter de kraftige reaksjonene. Selv om det raskt ble oppklart at det hele var basert på en misforståelse, viser denne hendelsen at partene vil trenge lengre tid enn den avtalte fristen 23. mars.

Norges utsending til fredsforhandlingene i Havanna, Dag Nylander, understreker likevel i et intervju til podcasten Du Verden at begge parter fortsatt jobber seriøst for å nå en avtale, og at han har tro på at den vil underskrives i løpet av de nærmeste månedene.

Freden må bygges nedenfra Mens hele Colombia og dets støttespillere venter på en endelig avtale fra partene i Havanna, har mange organisasjoner gjort en iherdig innsats for å påvirke innspurten av prosessen med sine innspill. Noen få delegasjoner fra sivilsamfunnet har den siste tiden fått mulighet til å sitte rundt bordet med myndighetspersoner, geriljaledere og internasjonale diplomater, men de fleste har hatt begrenset mulighet til å påvirke prosessen. Det gjelder blant annet urfolks-, afrocolombianer- og studentorganisasjoner som SAIH samarbeider med.

«Som organisasjon har vi forsøkt å legge flere forslag på bordet, men vi har ikke blitt tatt imot. Vi fikk overlevert et brev gjennom en annen delegasjon, men har enda ikke fått noe svar», forteller Sofia Garzón fra Afroorganisasjonen PCN.

Hun er frustrert over mangelen på deltagelse fra sivilsamfunnet, men likevel spent på hva som kommer til å skje de nærmeste ukene og månedene.

Når fredsavtalen blir offentliggjort er det starten på en lang og tung jobb med å gjenreise tillitten i det colombianske samfunnet. SAIH vil fortsette å støtte colombiansk sivilsamfunn for å bidra til at de kan ta en aktiv del i det arbeidet og jobbe for sine rettigheter. Freden må bygges nedenfra.