Mangelfull lærerutdanning

(image) Nå jobbes det for å forbedre skoleelevers kunnskap om urfolk gjennom økt urfolksfokus i de nye læreplanene. Men hvor langt kan man komme uten å utdanne lærerne først?

Kan urfolk bo i by? Økt forståelse av urfolksspørsmål er nødvendig i den norske skolen. Elevenes kunnskap er svak og bildet er forenklet og forvridd: Fargerike indianere og koftekledde reindriftssamer dominerer forestillingen. Hvor mange norske skoleelever vet at det finnes tre offisielle språk i Norge, at det samiske flagget er et offisielt norsk flagg, at kun et fåtall av samene i Norge driver med reindrift og at Oslo er byen hvor det bor flest samer?

Vi lærer kun å se det arketypiske, og avstanden til stereotypiene blir kort. Konsekvensen av dette er et bilde av annerledeshet: Urfolk representerer det motsatte av det moderne, og den samiske kulturen det motsatte av det norske samfunnet. Som vi alle vet, er dette av stor betydning da det vi lærer på skolen jo danner grunnlaget for vårt verdensbilde. Verdensbildet vil i sin tur prege både opinion, politikk og offentlig debatt.

Når samespørsmål er underprioritert i utdanningssystemet vil det neppe bli prioritert i samfunnslivet.

Utdanning skaper hindre. En utdanning med hull skaper ikke bare feilinformerte samfunnsborgere. Den bygger også barrierer for dem den feilinformerer om. I stedet for å bygge broer mellom folk og kulturer kan en mangelfull utdanning bidra til å opprettholde kunstige barrierer. Når det signaliseres at noe ikke er viktig vil det heller ikke bli oppfattet som viktig. Slik kan et utdanningssystem bidra til å usynliggjøre urfolk.

I internasjonale urfolksfora som Permantent Forum for Urfolk, et av FNs rådgivende organer, anses nettopp mangel på synlighet som et grunnleggende problem. Lite informasjon, statistikk, studier og forskningsrapporter gjør det vanskelig å utforme slagkraftig politikk, som igjen begrenser innflytelse.

Kunnskapsbasert vold. Et overgrep trenger ikke å være fysisk. Mahatma Gandhi benyttet begrepet ’kunnskapsbasert vold’ for å beskrive den skaden det britiske utdanningssystemet påførte Indias befolkning under kolonitida. Både britene og Gandhi visste godt hvor viktig et effektivt utdanningssystem var for politiske mål som disiplinering og nasjonsbygging.

Permanent Forum for Urfolk snakker om ’databasert vold’, det vil si mangelen på statistiske data, og den påfølgende usynligheten som en av de største truslene de står overfor. Norge bruker ikke lenger skolesystemet som et bevisst middel for undertrykking av urfolk. Mangel på synlige overgrep betyr imidlertid ikke at Norge er verdensmester i urfolkspolitikk. Abstrakt, institusjonell diskriminering og kunnskapsbasert vold er vanskeligere å synliggjøre, men det betyr ikke at dette ikke finnes. En mangelfull lærerutdanning signaliserer at urfolksspørsmål fortsatt ikke er en prioritet for nasjonen.

Ulik politikk ute og hjemme. Spørsmål om urfolk og utdanning er ikke er særnorsk tilfelle. SAIHs partnere i Bolivia og Nicaragua møter på de samme utfordringene vi har presentert her. Vi ser det som et paradoks at mens urfolksspørsmål i norsk og internasjonalt bistandsarbeid de siste årene har blitt høyt prioritert, tillegges ikke de samme spørsmålene samme vekt her hjemme. Det er et tankekors at utdanningsministeren og utviklingsministeren følger ulik politikk i urfolksspørsmål. Kanskje er det lettere å snakke høyt om det som er langt borte – men det betyr ikke at den samme problematikken ikke eksisterer her hjemme.

Lærerutdanningen må forandres. Samiske forskingsmiljøer har lenge jobbet for å nyansere bildet som skapes av urfolk i den norske skolen. Læreplanene har generelt vært Oslo-sentrert, undervisningen Europa-orientert og samespørsmål behandlet som en parentes. De to siste læreplanene (Reform 94 og L97) har til en viss grad bedret dette.

Dagens arbeid med nye læreplaner representerer en unik sjanse til nok et skritt i riktig retning. Men det er ikke nok: reformer skaper ikke nødvendigvis reell endring. De nye læreplanene vil stille utvidede krav til lærerne. Muligheten dagens lærerstudenter får til å skolere seg i urfolksspørsmål er i beste fall mangelfull og i verste fall fraværende. Det er derfor avgjørende å se på sammenhengen mellom læreplanene og lærerutdanningen, og å gi lærerne den oppfølgingen de trenger.

Samisk Høgskole har utarbeidet et studietilbud som har som målsetting å gi studentene et best mulig kunnskapsgrunnlag for å formidle samisk kultur og samiske samfunnsforhold. Studiet er på norsk og bør tilbys alle lærerstudenter i Norge.

Vi utfordrer utdanningsminister Kristin Clemet til å gripe sjansen og bevilge de ressursene det krever å skape en skole som virkelig bygger broer og skaper forståelse. En utdanning som bidrar til synliggjøring av og innflytelse for urfolk både nasjonalt og internasjonalt er viktig for å skape et inkluderende samfunn. En satsning på oppgradering av urfolkskunnskap i lærerutdanningen er et godt sted å begynne.

Les om SAIHs kampanje for å sette fokus på urfolkskvinner og høyere utdanning Hvem er din heltinne?