Landsbygda rundt Gweru, 2.08.02

På veien forklarte han om chief-strukturen og jordreformene. Vi skulle til området til Chief Chundura. Han styrer med en headman og en village head. Alle posisjoner er arvelige, men det er tre ulike familier som arver. I de nye områdene der det har vært jordreformer velger en chief ny headman og village head. Chief Kambisa har fått en del av Chief Chundura sitt område og der bor nå 85 familier på 10 hektar hver etter landreformen, i følge CWGH representanten. For at de skal få beholde jorda de har fått må de dyrke den, bygge gjerde rundt etc.

Første stopp var et hus som vår venn hadde vært med å få bygd. Huset blir brukt til barnehage, rettssal, forsamlingshus etc. Så bar det videre til et irrigasjonsområde. 146 små jordlapper med et sinnrikt vanningssystem. Folk var ute på jordene og jobbet, så jeg og Mona gikk ut og snakket og tok bilder. Noen kunne engelsk og alle syntes digitalt kamera var flotte greier! Alle måtte tas bilde av så de kunne se seg selv på bilde! Og så måtte vi få adresse så vi kunne sende bildene etterpå. En familie tok opp løk og faren i huset, som også hadde en stilling i lokalsamfunnet, syntes det var stort å få besøk av to jenter fra Norge! Det hadde ikke en gang vært folk fra england der før! Alle barn på under et par år hylskrek da vi nærmet oss, og forklaringen jeg fikk var at de aldri hadde sett et hvitt menneske før. Så vi fikk med løk og bønner tilbake til Harare (Paddington var veldig fornøyd med det!)

Så skulle vi hilse på familien. Da hadde vi for lengst skjønt at guiden vår var en betrodd ZANU-PF’er. Kun positivt snakk om jordreformer var bare en av mange ting som tydet i den retning. Hvor betrodd han var kom først fram da vi på vei til gården, som han skrøt av var stor og gav svært gode avlinger. Vel framme på gården fortalte så at han hadde fått en ny gård på 50 hektar av myndighetene! Så da skulle han gi den gamle gården til sønnen sin og selv flytte til den nye. Og det er vel omtrent slik jordreformene fungerer….

Mona hadde spurt mange ganger om vi kunne få se et resettled area, et område der landarbeidere har flyttet til. Og de hadde han jo snakket så mye fint om og der var alle lykkelige. Men da vi skulle finne et slikt område ledet han oss langt inn i bushen, på en vei som var mer som en sti i et område der det åpenbart ikke bodde andre enn evt en antilope eller tre. Vi skal ikke spekulere i om det var for å hale ut tida så vi ikke skulle ha tid til å dra et annet sted å se, eller om han bare ikke ante hvor de bodde, men reportasje ble det hvertfall ikke…